Jeg skrev litt for et par dager siden om hvor skremmende det var å være på medinaen ved mørkets frembrudd. Men vi fikk en ganske annen opplevelse da vi oppsøkte markedet om morgenen!
Den enorme forskjellen hadde ikke noe med lys å gjøre. Det var som om de sleipe, creepy menneskene var byttet ut med ferske, gode mennesker…
Forskjellen var håndpåtagelig. Ingen prøvde å tvinge oss til å spise hos dem. Ingen maste. Ingen gav oss urimelig høye priser på produktene sine. Alle smilte og sa “Bon jour.” Det var rett og slett som om vi hadde gått inn i et helt annet land!
Vi lot oss rive med i den nye, trivelige stemningen, og ble vist veien (helt gratis!!!) til en ull-farge-festival (eller noe?). Der fikk vi se dem farge ullgarn og sjal, og kunne kjøpe håndlagede sjal i mange farger og varianter… Kjøpte ingen, siden de var litt dyre. Men veldig artig å se på!
Ettersom sola steg på himmelen, begynte medinaen å få opp tempoet igjen. Gatene ble fullere, folk ble travlere, det ble varmere. Vi begynte å tenke på å kaste inn håndkledet, og akkurat da tanken hadde streifet oss, dumpet vi ut på et torg igjen. Enten var vi sinnsykt heldige, ellers hadde vi (ubevisst) en vanvittig god retningssans… (Det viste seg neste gang vi var på medinaen at førstnevnte var tilfellet)
Men før vi fikk satt oss ned i skyggen med et glass juice, ble vi “fanget” av en meget hyggelig (og ikke minst engelsktalende) selger. Han hadde kameleoner til å sjarmere søte turistjenter som oss selv. Så vi lot oss sjarmere, fikk gode beskrivelser av alt det merkelige han solgte i den vesle apoteker/skjønnhets/krydder-forretningen. Vi fikk også servert peppermyntete (som man ofte gjør over prisforhandlinger). 
Den grønne Kameleonen heter Caroline, og den mørke heter Pascal. Vi endte til slutt opp med å kjøpe fargepigment, eukalyptuskrystaller, og arganolje. Hadde skrekkelig lyst å få med meg Pascal også, da 😛
Så fine bilder 🙂
For noen herlige bilder! Er selv ute å reiser, hvilket land er dette? 🙂
Annabell kvarme Sagevik: Det er i Marokko 🙂