Første dagen i Marrakech

Marokko er et land som ligger helt nord i Afrika. Dette ble altså et nytt møte med både land, kultur, kontinent og verdensdel! Marokko er også mitt land nummer 30! Nå er jeg kommet hjem igjen, men vil blogge om alt som skjedde da jeg var på reise med Andrea. 

Reisen

Vi hadde nok planlagt en litt tungvindt reiserute til Marokko. Det gjør vi ikke neste gang. Det startet med tog til Oslo, fly til London, Fly til Marrakech, og taxi til hotellet. Vi hadde kun plass til 15 kg. Det gjør vi heller ikke neste gang. Det tok omtrent 24 timer med all ventingen. Da vi kom til London  (Stansted) om kvelden, var vi klar for venting. Det vi ikke var klar for var å vente ute…

Jeg stod med en flaske i hver hånd og veide for og imot. Milkshake eller ripsjuice? Kanskje en flaske vann i tillegg? Skulle akkurat til å ta med begge flaskene til kassen, da jeg ble oppmerksom på at Andrea hoiet og ropte til meg. “Ingrid! Kom deg ut!” Det viste seg at den høye pipelyden jeg hadde kategorisert som bakgrunnsstøy, var en evakueringsalarm. Menn med våpen stormet inn dørene, og jeg ble plutselig oppmerksom på menneskeflokken som raste mot dørene. Vi hastet også forvirret mot utgangen. Kledd for sommer og varme, var ikke akkurat London i februar det aller beste for oss. Flyplassen så ikke ut til å ville åpne igjen med det første, så vi fant oss til slutt en Cafè Nero som vi kunne henge på. Der ble vi sittende kalde og forfryste et par timer, før vi tuslet tilbake til flyplassen. Det virket som om det hadde vært falsk alarm. Eller noe. Vi brukte de gjenværende to timene til å sitte utenfor innsjekkingen og spille Skip-bo.

Resten av turen gikk greit. Sov på flyet til Marokko, og gledet oss over varmen vi ble møtt med tirsdags morgen, klar for en spennende uke!

Den mest interessante flyplassen jeg har vært på! Nydelige dekorasjoner!
 

Området

Vi bodde på hotell Imperial Plaza. Et nokså rimelig sted, men helt grei standard. Temperaturen var midt på 20-tallet. Vi bodde i 4.etasje, så hadde kort vei til 6.etasje, som var en takterrasse med svømmebasseng. Dette gav hotellet hele 3 poeng ekstra i min bok. 

Her kunne vi ligge nesten uforstyrret ved bassengkanten. 

Medinaen

Når det nærmet seg ettermiddag, skulle vi til Medinaen (markedsplassen), nærmere bestemt det store torget Jemaa El Fna som ligger i midten av Medina. Der skulle vi møte onkelen og tanten min, som hadde sin siste dag i Marrakech. På veien dit møtte vi en mann(Mohammed) som ville ta følge med oss og vise veien. Underveis viste han oss de nydelige duftene fra appelsintreet i blomst, og guidet oss med bestemte skritt gjennom den enorme labyrinten som Medinaen er. Vi forstod snart at vi ikke hadde klart å verken finne veien, eller komme dit i tide selv. Mohammed presenterte oss for en treskjærer som laget fine smykker til oss (It’s a free gift!). Vi følte at vi måtte kjøpe noe, så fikk unnagjort den første lure-handelen allerede første dagen, og betalte (antageligvis) alt for mye for et fat. Da vi kom frem (etter å ha insistert på at vi ikke hadde tid til å besøke apotekaren for en “guided tour”), ble Mohammed sånn passe skuffet for å ikke få mer en 20kr for å ha fulgt oss. (etter at han så hvor mye vi gav treskjæreren hadde han nok store forhåpninger).

Men til Medinaen kom vi, bare noen få minutter for sent. Vi ble relativt raskt funnet av onkel og tante, og gikk for å spise på et sted i nærheten. Jeg tror jeg skriver om maten i et eget innlegg, for at ikke alle leserne skal falle av lasset i et milelangt innlegg. 

Etter å ha tatt avskjed med slektingene, var vi alene på den store plassen. I mørket. Vi kikket nysgjerrig på salgsboder i alle formater, nypresset juice, slangetemmere, sangere, artister i alle varianter, og en drøss med mennesker. 

Men så skjedde det noe uforutsett. En dame kom bort, og nappet til seg hånden min. Som en rekleks prøvde jeg å dra meg bort, men hun var allerede i gang med å gi meg en henna-tatovering.  Jeg protesterte igjen, men hun holdt hånda mi godt fast, og forsikret meg om at “behandlingen” var gratis. Helt til den var nesten ferdig, og prisen steg til et par hundre kroner. Da jeg ikke ville betale, ble hun kjempesint, skrapte vekk malingen, og trampet avsted. Igjen stod jeg med gulbrun hånd og et ødelagt mønster. Og helt uten kleenex-servietter. Hun behandlet reisefølget mitt på samme måten. 
Plutselig var Medinaen et skremmende sted. Et sted hvor du måtte ha hendene i lomma, og lommeboka et dypere sted. Et sted hvor aper går i lenker, og motvillig må sitte på tusen skuldre hver dag. Et sted hvor folk stiller seg i veien, og lokker deg inn i feller. Et sted hvor du ikke kan stole på noen, og alltid må være på vakt. 

Så da tok vi oss en taxi hjem (30kr), og aktivitetsmåleren hadde tippet godt over 20 000 skritt. 

Det var en god første dag helt til vi ankom Medinaen. Vi gikk til sengs med en bestemmelse om å bli mye flinkere å prute, og mye strengere og mer på vakt. Hvordan dèt gikk, får jeg skrive om en annen dag.