Sommeren løper hodestups mot mållinjen, mens jeg prøver å sette hindringer i veien, slik at dagene skal vare lenger. Fremdeles har vi kun hatt en håndfull dager med temperatur-over-20, og ingen av dagene har vært sammenhengende. Fremdeles har jeg badet alt for lite, sydd alt for lite, tjent alt for lite penger. Men nå tikker dagene ut, og det er bare to små uker til jeg skal begynne i helt ny jobb. Helt nytt liv!
Jeg skal ikke lengre gå hver dag for å lære, for å bli noe. Jeg skal gå hver dag for å undervise – for å være der for andre. Hver dag skal jeg gjøre noe helt nytt som jeg ikke kan, og egentlig ikke vet om jeg er flink til. Hver dag er ukjent. Og jeg er SÅ spent på å bli kjent med dem. Så spent på elevene jeg skal ha, kollegene jeg skal samarbeide med, og hverdagene mine. Tro hvordan dette vil bli?
