Mektige vinder og Lune skoger på Solfylte dager

E Natur og Turer

Jeg glemmer liksom hvor deilig det er. Når jeg sitter hjemme og tenker på å komme meg ut i skogen, så tenker jeg bare at jeg ikke gidder å gå alene. Ringer gjennom hele kontaktlista på telefonen. Ingen som vil ut med meg. Hunden ser håpefullt opp. “Kan vi ikke gå, bare vi to?” Og jeg gir til slutt etter.

Av en eller annen grunn kan jeg aldri huske hvor utrolig det er når man bare lar seg forføre av de vaiende trestammen som svinger seg i en sakte, rytmisk dans i ly av himmelen. Den vakre sangen av svaiende greiner som støter mot vinden med en voldsom fart.

Av en eller annen grunn kan jeg aldri huske hvor mye glede som springer ut fra hjertet mitt idet jeg ser Chessie gni seg inntill skogbunnen som om det var myke skydotter, eller velduftende skumputer. Ren lykke over å få være ute i naturen. Masasje fra kongler, mose, blader og steiner. En hale som logrer som besatt.

Av en eller annen grunn så glemmer jeg hvor deilig det er å kjenne sola leke seg i ansiktet. Kjærtegn fra himmelen som kjennes som det mykeste myke, varmeste varme, og mildeste milde. En ufortjent kjærlighet som blir skjødelsøst delt ut til alle som nærmer seg lysningene i skogen.

Av en eller annen grunn så glemmer jeg hvordan eventyrlysten kan boble opp i meg. Som om jeg var ni år igjen, og utforsket skogen på egenhånd. Og jeg får et stikk av spenning i det jeg tenker på hva jeg kan finne langs denne ukjente stien. Eller på denne fjelltoppen. Eller i denne tette skogen.

Av en eller annen grunn må jeg minne meg selv på alle miraklene som gjemmer seg i det fri. Borte fra sivilisjasjon har grevlinger og ekorn sitt sjul. Rever og fuglunger spiser kveldsmat, og mosen arbeider sammen med trestubbene om å lage vakre skulpturer av troll og forhistoriske minner.

Av en eller annen grunn må jeg minne meg selv på at det kommer nytt liv hver vår. De døde, skrapende greinene får knupper som folder ut irrgrøne buketter, og den flate skogbunnen begynner å kravle, krype og vokse til det hele er et virvar av liv. Skogen puster og lever, venter på noen som endelig kan komme å oppdage og utforske alle Hans mirakler.