Kopierte innlegget fra Gatepresten.
Kjenner du følelsen av å skulle fylle en smågodt-pose? Eller en spilleliste med musikk? Eller en dag på tusenfryd hvor det ikke er kø på noen karuseller? Det er en fantastisk følelse å være fri til å velge.. Det er nesten så man ikke vil velge, man vil stå en stund først og betrakte valgmulighetene og glede seg over dem. Men mens man står der og betrakter alle mulighetene, går tida.
Vi som lever i dag har enormt stor valgfrihet. Mange kan velge hvilken linje de vil gå på på videregående, og hvilken utdanning de skal ta. Fritida byr på mange muligheter; fotball, håndball, korps, speideren? Og for enkelte byr hver helg på nye muligheter: Hvem skal vi henge sammen med, hvor skal vi dra, hva skal vi finne på. Jeg tror en del også strever med valget: Hva tror jeg på?
På en måte kan vi si at vi alle går rundt med en tom krukke som vi skal fylle med hvem vi skal være og hva vi skal gjøre. Men det koster å beholde valgfriheten: Den som fortsatt vil være helt fri til å velge, kan ikke fylle sin krukke med noe. Så blir den også tom. Den som ikke tror på noe, ikke satser på noe, enten det gjelder en utdanning, en venn eller en tro, mister muligheten for hva dette valget kan bety i livet.
Jeg tror på verdien av å fylle livet med noe som holder gjennom både gode og vanskelige dager. Foruten gode venner og familie, opplever jeg at det betyr å fylle livet med tro på Guds kjærlighet til alle mennesker. I krukka som jeg bærer på, trenger jeg noe som gir meg håp når alt ser mørkt ut. Som gir meg en retning for hvordan jeg bør leve livet mitt. Som gir meg trygghet og glede over å være verdifull og elsket. Slik er troen på Guds kjærlighet med i livet mitt. Det betyr ikke at jeg alltid tenker på hva jeg tror på. Det betyr ikke at jeg aldri tviler eller grubler over vanskelige spørsmål. Men det betyr at jeg kan tro på at som mine hender bærer en krukke, er det en som bærer meg. Som jeg gjør mange valg i livet, er det en som har valg meg. Uansett hvilke dager som vil komme. Uansett hvordan livet blir.
Paulus skriver om dette i kolosserbrevet: Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre (3,12-13).
Hva synes du det er viktig å fylle livet med?
Søt blogg<3 Blir glad for kommentar eller bare en titt innom bloggen min tilbake 🙂