I påsken falt jeg av Dokka på første rideturen. En av de første dagene i ferien forstua jeg altså foten. Nå har den endelig blitt nesten god, så da er jeg på hesteryggen igjen!
Var veldig forsiktig nå, for en sånn fot vil jeg ikke ha igjen. Skrittet mest, og travet litt. Det blir i hvert fall ikke noe gallopp før jeg føler meg litt tryggere. Dessuten var det så bløtt og glatt at jeg turte ikke å trave så masse heller, i frykt for at hun skulle skli. På tross av alle forsiktighetene var det morro å ri igjen:) 
Her er Stine, som eier Dokka. Hun hadde med seg ei venninne; Veronica. De to hoppet litt også, mens jeg holdt meg trygt festet i bakken…
Skjønne Dokka fikk gå på jorde etterpå:)
4 kommentarer
Fin hest og fint du er tilbake på hesteryggen igjen! <3
for en vakker hest 🙂 veldig fint det bilde av deg som rir på hesten, i mine drømmer har jeg ridd på hester jeg også, men i virkeligheten er jeg redd dem, redd for å falle.
det er noe magisk med hestene, noe mystisk, jeg ser på dem som noen utrolig vakre grasiøse skapninger, og tenker frihet når jeg ser dem, skjønnhet og styrke.
det er slike øyeblikk som dette som gjør livet verdt å leve, at man gjør noe man elsker, tilbringer tid med dyr og mennesker og opplever de gode positive tingene ved livet igjen, jeg blir mer og mer glad i bloggen din for hver gang jeg er her, både den og du vekker håp 🙂
I have dreams: Ja, å ri på hest i Naturen er helt Konge! Det å føle at du har kontroll over galloppen er ikke mindre enn himmelsk! Alt suser forbi i en glidende bevegelse!
Hvis du får muligheten, og kommer over frykten, så bør du virkelig prøve en gang! F.eks. på ridesentre er det jo forholdsvis sjelden man detter av også;)
Så fine bilder! 😀 Skjønner at du ble litt skeptisk etter fallet, men bra at du turte å sette deg oppå igjen 🙂