Som kanskje mange av dere vet, har mammaen min en blomsterbutikk og et hagesenter. Men det dere kanskje ikke visste var at mamma samler litt på forskjellige typer iriser. Det må være (en av) hennes favorittblomst(er). Det er en utrolig nydelig blomst, og kommer i mange farger, men er nok mest kjent som mørkeblå. Her har jeg noen av sortene vi har i hagene:
11 kommentarer
Fine bilder 🙂
Ooh, fine! 😀
Hei, Ingrid!
Tusen takk for interessante spørsmål. Jeg har nå listet dem opp i rekkefølge og skal forsøke å svare så godt jeg kan.
1. Hvordan virker det inn på ditt liv at du er katolikk?
Vel, det var et godt spørsmål, som faktisk fikk meg til å tenke litt over om hvor mye jeg egentlig inkluderer Gud i hverdagen min. En gylden katolsk regel er å forsøke å inkludere Gud i alt du gjør. Det så vi et eksempel på når de utnevnte St. Isidor (som kan ha vært verdens første leksikonforfatter) til skytshelgen for internett. Da skrev de samtidig en bønn man gjerne kan be hver gang før man logger seg på Internett.
Selv er jeg nok ikke så flink som jeg burde, men jeg gjør et forsøk på å be Fadervår tre ganger om dagen, og korse meg når jeg står opp, legger meg og går inn og ut av huset. Dét er vel hovedsklig hvordan katolisismen virker inn på min hverdag. Dessuten gjør jo gudstroen meg til et bedre menneske, fordi man gjerne forsøker å følge Jesu eksempel, og dessuten føler jeg meg jo mye tryggere mot allslags farer når jeg vet jeg har en far i himmelen som passer på meg.
2. Hvordan ser du på meg, som er protestant (pinsevenn)? Vil jeg f.eks. komme til himmelen? Hvilke punkter tar jeg feil på?
Som protestant og pinsevenn ser jeg vel stort sett på deg som jeg ville gjort med en katolikk – et søsken i den kristne tro. Vi må ikke glemme at vi tross alt tilhører samme religion, selv om det er to ulike retninger av den. Pinsekristendommen har mye godt i seg, og jeg tror det viktigste er å bekjenne Jesus som sin Herre, ikke hvilket kirkesamfunn man tilhører, det er nok nesten mer en smakssak. Men det skal sies, at vår lære tilsier at det ikke finnes noen frelse utenfor Kirken. Samtidig tror vi også at de som har en viss mengde katolske verdier (altså de verdier Jesus hadde, nestekjærlighet etc) kommer til himmelen uansett. Ergo vil jeg tro både du og mesteparten av andre kristne har en god sjanse 🙂
Hva du tar feil på? Hmm. Vanskelig å svare på, for det er mye jeg ikke vet om pinsekristendommen. Jeg antar at dere ikke anser det for reellt at brød og vin forvandles til kjød og blod under nattverden. Der ville jeg si du tar feil på et sentralt punkt. Videre anerkjenner dere nok ikke helgener heller, men dét er faktisk ikke et så viktig spørsmål som man kanskje skulle tro. Helgener er viktig i et katolsk liv, men slett ingen forutsetning for frelse. Fortell meg gjerne mer om pinsekirken, så kan jeg svare bedre på hvor jeg mener du evt. tar feil 🙂
3. Tror du på at helbredelser skjer idag?
Så absolutt! Dét er nok en definitiv likhet mellom våre kirker -troen på mirakler! Vi tror også på helbredelser. Dere gjør det ved å påkalle Den hellige ånd (tror jeg?) vi gjør det ofte på forbønn fra helgener eller gjennom berøring av relikvier. Begge deler er omtalt som virksomt i Bibelen, og jeg har stor tro på det, absolutt.
4. Har du et personlig forhold til Jesus?
Javisst. I en katolsk messe kan nok Gud, også i Jesu skikkelse, virke både opphøyd og fjern. Det er fordi vi i den sammenheng vektlegger Guds hellighet og majestet. I et katolsk hverdagsliv har man derimot et både nært og varmt vennskap med Jesus, hvor man deler godt og vondt med Ham. Selv kan jeg til og med sitte og føre lange samtaler med Ham. Jeg får jo ikke noe svar i form av ord, stort sett, åpenbaringer hører med til sjeldenhetene. Men man merker likevel at det er dialog og ikke monolog som foregår.
Jeg håper du fikk vite det du lurte på. Hvis ikke (og for så vidt hvis ja også), spør gjerne mer 🙂 Jeg sender deg gjerne dine spørsmål i retur, om vi bytter ut “katolikk” med “pinsevenn” – jeg vil veldig gjerne lære mer om pinsevennene.
Sebastian: Først må jeg bare si tusen takk for et supert svar! Har lært mer allerede:) Det er sant at vi tilhører den samme troen, og at vi bare er ulike på noen mindre viktige punkt! Har sett inn de samme spørsmålene her, så kanskje du også lærer noe nytt slik som jeg gjorde:)
1. Hvordan virker det inn på ditt liv at du er Pinsevenn?
Vi har ikke så mange faste ritualer som dere. På en måte virker det friere, men jeg misunner også til en viss grad at du inkluderer Gud så ofte, rett og slett fordi det blir en god vane. Det er ikke noen faste retninglinjer for sånt hos oss, men man oppfordres selvsagt hele tiden til å inkludere Gud i alt. For min del vil det si at jeg leser en del i bibelen. Jeg har fått inn en god vane der med å lese på bussen. Jeg går på kristne ungdomsmøter hver lørdag, og ofte på fellesmøter på søndagene. Ellers er jeg også mye inkludert i arbeidet i menigheten; Lovsangsteam, jesusgrupper (bønn, bibellesning, undervisning og samtaler i jente- eller guttegrupper), planlegging av ungdomsmøter osv. Dette er ting som jeg gjør både fordi jeg liker det -føler at jeg gjør noe bra, men også for å gjøre noe for Gud og hans menighet:) I kveld reiser jeg også på en teamtur med menigheten, og skal være borte i nesten to uker. Da skal vi besøke en menighet i Latvia og bli med på deres arbeid.
Jeg har det slik som deg med at jeg føler meg trygg; Jeg har alltid håp, og jeg har en mening med livet mitt.
2. Hvordan ser du på meg, som er katolikk? Vil jeg f.eks. komme til himmelen? Hvilke punkter tar jeg feil på?
Skjønner ikke helt det med helgener, hvorfor de er viktige osv. Vet lite om det, egentlig… Jeg mener vel ikke at dere tar nøyaktig feil på noen punkter:) (det var et vanskelig spørsmål!)
Når det gjelder det med nattverden, så ser vi på det som symbolsk. Det er egentlig ganske viktig, men slik som i ungdomsmiljøet vårt er det fokusert veldig lite på det. Det var i Jesusgruppene jeg skjønte skikkelig hva det gikk ut på, og hvor bra det egentlig er.
Noe annet med Pinsemenigheten er jo at vi har voksendåp, slik som det skjedde på Jesu tid. Det skal være et personlig valg å døpe seg. Barn blir i stedet velsignet (også slik Jesus gjorde det). Jeg mener at dette er mest bibelsk korrekt, og synes det er bra at det er et personlig valg. Da blir det mye sterkere for den personen som blir døpt. Dessuten har vi jo også fullstendig neddynking i vann, for å symbolisere at personen blir begravet, og står opp med kristus. Dette er for min del ikke et veldig viktig punkt, men er jo fint, og også etter bibelen. Hvordan er deres dåp?
3. Tror du på at helbredelser skjer idag?
Jepp, og som du sier så er den Hellige Ånd viktig i pinsemenigheten. Det er han som gjør det mulig for oss å forstå Gud bedre. Han gir oss veiledning, trøst og hjelp (som Jesus ville gjort hvis han enda var på jorden). For meg er det viktig at han hjelper meg å gjøre ordene i bibelen levende for meg, slik at jeg plutselig forstår det som er skrevet på et dypere plan. At det blir virkelig og viktig for meg, liksom.
Tilbake til helbredelser så ser jeg på det som viktig for å stadsfeste at Guds Ord er sant, og for å styrke troen til folk.
4. Har du et personlig forhold til Jesus?
Jada, det har jeg! Men skulle alltid ønske at jeg kjente og forsto ham enda bedre. Det er alltid noe å strebe etter.
Ble litt rot her, men jeg har litt hastverk, for klokka ni går bussen til Latvia! Ha en fin uke:)
Tusen takk for svar, Ingrid 🙂 Jeg lærte definitivt noe av dette!
Jeg forstår det slik at du lurte litt på dette med dåp og helgener. Jeg har for øyeblikket ingen pc, noe som gjør det litt slitsomt å skrive langt, men jeg skal prøve å forklare det kort, men likevel utfyllende. Vi kan begynne med helgenene:
En helgen er i utgangspunktet ikke noe mer “mystisk” enn at det er et kristent forbilde, rett og slett. St. Stefan, for eksempel, som omtales i Apostlenes gjerninger, er et godt eksempel på en god kristen, han ga sitt liv for troen på Jesus. Det samme gjelder f.eks. Jomfru Maria, som sa ja til å føde Guds sønn, noe som kunne satt henne i dødsfare, da det var straff ved steining for å få barn utenfor ekteskap på den tiden, i det teokratiske Israel.
I tillegg til å være gode forbilder, tror vi også at helgener er allerede i himmelen sammen med Gud, slik at de lever i samfunn med Ham og kan be for oss til Ham, på samme måte som våre venner her på Jorden kan gjøre det. Det nevnes ikke mye om dette i Bibelen, men noen få passasjer tar det opp, blant annet Åp 5,8.
Til sist tror vi også at helgener kan utføre mirakler; eller rettere sagt, Gud gjør mirakler gjennom helgenene. Det trenger ikke være mens de er her på jorden; miraklene, som regel helbredelse, kan skje gjennom berøring av deres levninger eller noe de har eid eller vært i kontakt med; dette kalles relikvier. Du finner mer stoff om dette i bl.a. Apg 19,11-12; Matt 9,20-22; 2 Kong 13,21.
Så til dåpen: Vi praktiserer riktignok barnedåp, og jeg forstår din skepsis for dette 🙂 Vi har naturligvis voksendåp som et alternativ, men de fleste tar barnedåp. Nå til dags er det vel mest fordi det er tradisjon, men grunnen til at denne dåpsformen dukket opp var nok på grunn av skriftstedene i Mark 10,14 og viktigst, Joh 3,5. Man er imidlertid nå stort sett enige om at Gud antakeligvis har en frelsesplan også for de udøpte barn som dør, men tradisjonen har altså holdt seg. Når man når et visst antall år (i Norge 16 år, men i mange land helt ned til 10 år) må man helst konfirmere seg og bekrefte dåpsløftet foreldrene inngikk for deg – ikke så ulikt voksendåp kan man vel si, bare at man ikke døpes på nytt, for dåpen kan kun gjøres én gang, tror vi.
Ellers er det en vakker symbolikk i det du nevner med full neddykkelse, den kan jeg si jeg misunner dere. Jeg vet ikke hvorfor det ikke er slik hos oss, men det er vel muligens noe upraktisk og kanskje kostbart å holde et basseng ved like. Og så ville det jo være et problem om slike som moren min kom for å døpes, dom rett og slett har angst for å få hodet under vann :p haha, neida, men spøk til side, det er veldig vakkert med full neddykkelse 🙂
Hva slags tanker har dere rundt hva som skjer under dåpen? Tror også dere st DHÅ lager et uutslettelig merke (hjertets omskjærelse) på den som døpes? Og døper dere med treenighetsformularet?
Tilslutt må jeg få ønske deg en velsignet tur til Latvia, jeg håper den gir deg enda mer styrke i troen! 🙂
Veldig interessant samtale dere fører her. Jeg leste den og fant den veldig lærerik. Selv tilhører jeg den norske kirke men går også på møter og sånt i andre menigheter og organisasjoner. Jeg har lyst til å finne ut av hvilken retning jeg ønsker å høre til blant alle de forskjellige som det finnes innen kristendommen. Derfor lurte jeg på om dere kan begrunne hvorfor dere er katolikk og pinsevenn?
Hei, Solveig!
Det er flere grunner til at jeg er katolikk. Den tanken begynte å slå rot i meg allerede i 12-årsalderen, fordi jeg av en eller annen grunn følte at Gud ønsket det slik. Så begynte jeg å søke opp litt stoff rundt emnet når jeg begynte på ungdomsskolen, og oppdaget etterhvert at det var mye som passet med mine holdninger. Jeg er for eksempel veldig konservativ av natur, og da kan vel Den katolske kirke sies å være kurant, selv om det naturligvis finnes liberale fløyer der også. Videre fant jeg dessuten ut at rituelle bønneformer var noe som passet min spirituelle natur, og særlig rosenkransbønnen og tidebønnene viste seg å være midt i blinken for meg.
Etterhvert som jeg begynte å gå dypere inn i emnet og også dukke ned under det overflatiske, oppdaget jeg at absolutt alt ved dette kirkesamfunnet tiltalte meg. De mange tildels kontroversielle dogmene ble for meg veldig enkle å godta når jeg først tok meg tid til å lese den bibelske bakgrunnen for hvert enkelt av dem.
14 år gammel reiste jeg til messe i St. Olav domkirke for første gang, min første katolske messe, etter flere ukers forberedelser hvor jeg hadde pugget hele messeritualet for at det skulle bli så feilfritt som mulig. Jeg kom inn og ventet i spenning, folk kom stadig til flere og flere, som satte seg på benkene. En nonne histen og pisten var det også. Noen gikk rett bort og satte seg, andre gikk først bort og tente et lys foran Maria-statuen, før de siden gikk og satte seg med sin familie. Og så – lyden av kirkeklokker. De varte nokså lenge, så ble det stille. Plutselig kommer et svakt “gong” fra en annen klokke, og alle reiser seg brått og stemmer i en vakker, latinsk hymne. Inn kommer prosesjonen: En liten altergutt som vifter stolt med røkelseskaret sitt, en annen som bærer et stort krusifiks, presten, som går majestetisk med hendene håndflate mot håndflate, og bak ham igjen to altergutter med hver sin fakkel.
Etter at jeg gikk ut kirkedøren følte jeg at Gud hadde ønsket meg velkommen hjem, hvor klisjé det enn er å si. Siden fortsatte jeg å gå til messe, og startet på konverteringen som 16-åring, men på grunn av flytting måtte jeg starte på nytt når jeg ble 17. Så, samme år, noen uker før jeg fylte 18 ble jeg endelig konfirmert og kunne motta min første nattverd. Følelsen jeg fikk av å spise akkurat det brødet, og drikke den vinen, fikk meg til å forstå at jeg hadde gjort riktig valg. Det er nok kanskje mitt livs høydepunkt.
Vel, det var nå min historie. Det beste rådet jeg kan gi deg er vel å forsøke å spørre Gud hva Han ønsker, og gjerne prøve ut de forskjellige menigheter. Jeg må tilstå at jeg ikke har prøvd annet enn Statskirken og Den katolske kirke, men det var fordi det ikke var nødvendig, jeg fant veien hjem alt på første forsøk – men det er jo ikke sikkert DKK er veien for deg. Så, som sagt, spør Gud, og prøv deg så frem, så vil du få svar fra Ham ved at du nok vil føle deg hjemme i et av disse kirkesamfunnene 🙂
Solveig: Grunnen til at jeg er pinsevenn, er også fordi det passer til min personlighet.
*Jeg liker fokuset på Den Hellige Ånd; og at det skjer overnaturlige ting i hverdagen. Det gjør kristenlivet mye mer spennende enn bare tradisjoner og faste former. Slik er jo alle forskjellige i hva de liker.
*Jeg synes at det med voksendåp og barnevelsignelse (slik vi har det i pinsemenigheten) er mest bibelsk, og virker fornuftig.
*Møtene passer også godt til meg: Frie og spennende. Vi har ofte mye musikk og lovsang, og engasjerende talere. Det beste er når DHÅ tar over møtet, og planen ikke blir fulgt helt nøyaktig; det er det rom for i mange møter! Til og med selve salen er en del av hele stilen; med behagelige stoler, og lyse vegger blir det naturlig og behagelig å være i kirken, og ikke så høytidelig.
Det aller viktigste er uansett at jeg er en etterfølger av Jesus, ikke at jeg er pinsevenn. Jeg har heller ikke egentlig prøvd så mye annet (men har jo vert i statskirka noen ganger, og på enkelte møter i frikirker.) Må innrømme at harde stoler og oppramsede ord ikke er min ting; jeg klarer ikke å se sjelen i det, på et vis. Det blir for systematisk for meg (hvis du noen gang hadde sett rommet mitt hadde du skjønt at jeg ikke er serlig systematisk)
Moren min er fra pinsemenigheten, så jeg har blitt vant til den måten å gjøre ting på, og det er jo derfor jeg har blitt introdusert for det miljøet. Anbefaler deg å ta en tur på et møte, eller noe:) Mange hyggelige pinsevenner rundt omkring… Men jeg er selvsagt enig med Sebastian om at du må finne det som passet deg best!
Sebastian: Hele greia med helgener hørtes mye mer fornuftig og forståelig ut nå:) (ikke som en nesten-avgud som tar oppmerksomheten fra Gud)
For å ta det enkleste først.. Vi døpes “I Faderens, Sønnens og Den Hellige ånds navn”, ja. Jeg har ikke akkurat hørt begrepet “hjertets omskjærelse” før. Jeg skal spørre litt rundt, og så kan jeg heller komme tilbake til deg:P
Turen til Latvia var super! Det var kjempespennende å se teamtur fra et nytt perspektiv: Som leder! Det var utrolig oppbyggende å se hvordan deltakerne vokste i løpet av turen, og tok nye skritt de ikke hadde drømt om før de reiste. Et godt eksempel er broren min, som nesten måtte tvinges bort fra PC’en og med på turen, og endte opp med bl.a. å synge karaoke, kose seg masse, og til og med ha et vitnesbyrd om hvorfor han trodde på Gud. Det er ingenting som en teamtur for å styrke troen, det skal være sikkert:)
Sebastian: Nå har jeg et litt mer utfyllende svar om pinsevenners syn på dåpen. Jeg spurte ei god venninne av meg, som er litt mer “inngrodd” pinsevenn enn meg, og har litt mer erfaring. Miriam Pettersen svarte da dette på ditt spørsmål:
Når det gjelder dåp, er det et interessant spørsmål. Vi praktiserer ikke voksendåp, men troendes dåp, at de som tror kan bli døpt, som et symbol på at en har dødd fra stt gamle liv, og nå begraver det syndige mennesket. Vi døper i faderens, sønnens og den hellige ånds navn, men tror ikke at hjertet blir omskåret i dåpen. Dette med omskjærelse av hjertet snakker jo Paulus om i forbindelse med at jødene var så opptatte av at hedningene måtte fysisk omskjæres, slik Abraham ble enig med Gud om at skulle være tegnet på deres pakt. Paulus mente at jødene hadde blitt mer opptatt av de ytre tegn enn hjertets hengivenhet til Gud, og ville understreke at det er sistnevnte som er viktigst. Personlig tror jeg ikke at det er et fysisk merke som blir gitt på et bestemt tidspunkt, men mer i overført betydning at DHÅ flytter inn, og blir panten på vår arv. DHÅ iboende blir et slags “bevis” innfor Gud om at vi tilhører han, og ikke omskjærelsen, som er jødenes tegn.
Tusen takk til begge to 🙂
Først må jeg jo få si at jeg håper du har hatt en hyggelig tur til Latvia og fått gjort mye spennende – det virker som du har hatt det kjempeflott på det du skriver iallefall!
Så kan vi hoppe tilbake til teologien: det var nettopp Pauli ord jeg hadde i tankene ja, men jeg trodde hjertets omskjærelse var det merket DHÅ lager under dåpen (som da en erstatter av den gamle pakts fysiske omskjæring, et nytt symbol på at vi tilhører Abrahams slekt og er Guds barn) – men dette er naturligvis bare slik JEG har tolket Skriften og ikke nødvendigvis slik det faktisk er 🙂 Jeg kan egentlig veldig lite om dåpen også i min egen kirke. Men atter tusen takk for et veldig informativt og fint svar 🙂