I dag er det duskregn her.
Det har det ikke vert før.
Tusenvis av små, lette dråper faller tett i tett i Hagen Vår.
På de store bladene glir de sammen i en større dråpe før de plasker i bakken
som tårer.
været er nok min feil, Det kommer av min sinnstemning
men det gjør ingen ting fordi
Noen ganger har jeg bare lyst til å fortsette å være trist.
Det er nesten som det bibelverset… noe med at det finnes en tid for å sørge..
en tid til å gråte, en til å le,
en tid til å sørge, en til å danse
fork.3.4.
Takket være deg vet jeg alltid at den tiden en gang vil renne ut.
Vinteren blir til vår.
Regnet blir brutt av solstråler
Tårene blir druknet av latter
Håret ditt drypper
Dråpen renner i fra de mørke krøllene, ned i det halvlange skjegget og så ned på dørstokken vår.
Jeg følger den med blikket, så ser jeg på deg igjen.
Du smiler til meg
og gir meg en klem som varer.
Har ikke tatt noen av disse bildene selv;)
1 kommentar
Så nydelig skrevet! D e jammen ein diktar i deg 😉 Eg e vel egentli ikke så øveraska, he jo lest litt av deg tidligare 😉 Herlige bilda au!