Du brann som tenner solen la meg brenne.

Categories tanker, tro og filosofi

Sitat av Bruce Cockburn fra "skuret." 

Jeg husker når vår kjære venn Tage døde 5 dager før 30 årsdagen vi hadde planlagt for ham. Jeg og Monica hadde planlagt å gi ham et scrapbookalbum med bilder av ham og oss vennene. Det ble i stedet en begravelsepresang til foreldrene hans. I den boken hadde en hel haug av vennene hans fra betania skrevet noen ord, eller bare navnet sitt, og det samme skjedde på facebook; en drøss av fine ord, og treffende komplementer. Det er fint at vi kan sette pris på det han var, men hvorfor vente med å sette pris på det vi har til det er borte? Vi burde egentlig si flere komplementer til de som lever. Det er de som trenger dem! Denne tanken slo meg plutselig en dag etter at jeg hadde hørt litt for mange småfrekke kommentarer. Vi må bry oss om hverandre som om de snart skulle forsvinne! Det er nå vi har vennene, og det er nå de trenger oss! Så mitt Nyttårsforsett blir det samme som i fjord: 1 God gjerning hver dag! (holdt det 3-4måneder i fjord..) 

dette minnet meg om disse sangene:)

 

1 kommentar

1 thought on “Du brann som tenner solen la meg brenne.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *