D e utruli kossen visse folk klare å gleda seg øve di enkle ting her i live. I går va eg på Besøg oss Ida Eia, å hjalp hu litt i hagen. Va koseli! Bli litt mye luging for meg for tio, men eg bjunne å bli vande me d… Når eg e færi i hagen får eg så mye skrøyd, å d e så tydeli at Ida faktisk e kjempetakknemmli for at eg gidde å hjelpa o. Hu glede seg STORT øve hagen sin; sidde å ser på an heile dagen, å e gla for at dar ikje e så mye ugras. Bare ei stor revebjella i bedde, insisterte hu på at eg ikje sko luga vekk. Den e egentli et ugras, å gifti, men hu syns an va så fin. Eg e Eni! man må ikje dømma bare ud i frå d man får veda om nåe, men ud i frå d man faktisk synns om d; d jelle persona au; ikje hørr på rykta, å enno viktiare; ikje spre di sjøl.
