Det nærmeste jeg kommer tortur (forhåpentligvis)

Categories B opplevelser og hverdagsliv

Når jeg skal til tannlegen pleier jeg å leve i fornektelse så lenge som mulig. Jeg bare nekter å tenke på det, så slipper jeg å grue meg. Bakdelen er at det er fort gjort å glemme timen, men det gjorde jeg ikke denne gangen(takket være sms-varsling). Jeg har hatt noen negative erfaringer hvor jeg har besvimt og lignende hos tannlegen, så skrekken har bare blitt verre med årene. Og da har satt på venterommet, og oppdaget at jeg var en time for tidlig, gikk hele ikke-grue-seg-planen litt i grus. Det er umulig å glemme tannlegen når du sitter på venterommet med den ekle lukten, og ser på de skumle plakatene av råtne tenner. 

Så jeg ringte med et nødskrik mannen, så han kunne distrahere meg. Han var på ulykkesstedet innen fem minutter, og tok meg med på kjøretur. Folk prøvde å si til meg at jeg kanskje ikke hadde hull, og at jeg kanskje tok litt på vei når jeg ikke egentlig visste. Men jeg vil være forberedt på det verste, så jeg bare regner med at jeg må borre. Jeg har rett omtrent hver eneste gang også. 

En time senere satt jeg der igjen. Subbet på meg de blå pose-sokkene, og ventet. Denne gangen litt mer klam og nervøs, siden tankene mine hadde begynt å huske hva som skjer hos tannlegen. Døren åpnet seg, og jeg gikk med tunge skritt mot avlukket hvor bildene skulle tas, og dommen avgjøres. Det å ta bildene er ikke så ille. Det er en smule ubehagelig, og tannlegelukta henger truende i lufta, men allikevel; det er kun en gang jeg har blitt dårlig mens de tok bilder, og da hadde de allerede gjort noe andre umenneskelige greier i munnen først.

Bildene ble tatt, og jeg labbet inn i stolen. Enda vertikal. Jeg puster sakte inn og ut. Overtaler kroppen min til å slappe av mens de skarpe redskapene kjærtegner emaljen, og skraper vekk ulovlige matrester som ikke burde være der. Puste inn, puste ut. Ikke lage knytenever. “Det ser egentlig ganske bra ut.” sier tannlegen. “Du har noen nesten-hull, men hvis du fortsetter å pusse godt, bør det gå fint.” 

Jeg blunker forvirret. Virkerlig? Halleluja! Praise the Lord! Jeg er bønnhørt! Tannlegen er easy peasy 🙂

BildeKilde1                         BildeKilde2

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *