Vinden kjærtegner huden kjølig etter en hel dag i solsteiken. Beina dingler fritt under meg. Det eneste jeg trenger å tenke på er utsikten. Landskapet strekker seg ut, og jeg kan se hele byen Daugavpils, med den store elven Daugava som har lagt seg rundt byen med slangeaktig svai. Langt der nede, på det store jordet, kan jeg se den lille klippede gressflekken med miniatyrmennesker som er vennene mine. De befinner seg midt i et mesterverk av farger og former uten å vite det. Hvem hadde trodd at en blomstereng var så nydelig ovenfra?
Paragliding var definitivt et av høydepunktene på turen! For den forholdsvis beskjedne sum av 240 kroner fikk jeg for første gang kjenne hvordan det er å fly uten motor. Det var helt fantastisk! Det gikk rolig opp, og rolig ned. Ikke noe skummelt, eller brått. Det var nesten litt for lite skummelt. Misforstå meg rett: det var helt topp! Men jeg føler på en måte at det burde være litt skummelt. Bare for å få nervene litt oppmerksomme, liksom. Jeg var ikke en gang nervøs, og ikke på langt nær redd. Det neste skrittet får bli hanggliding, eller kanskje (det ultimate målet:) å hoppe i fallskjerm fra fly! Vil tro at det er enda mer spenning i noe hvor du faktisk må hoppe…
Konklusjonen er: Hvis du får sjansen til å paraglide; TAKE IT!
ps: bare for å definere “Solsteiken” i første setningen her. Det betyr å sitte på et jorde i over tretti grader i skyggen. Bare at det var i sola! Svetten renner, huden brenner, og vannet er drukket forlengst. Da var det godt med litt luft!
