Mitt første møte med Riga var på mange måter som i en tåke. Du skjønner hvorfor hvis du leser forrige innlegg. Men bortsett fra det så var møtet med Riga svært bra! Da jeg kom ut på dekk litt før vi skulle i land, ventet jeg å få gåsehud av en kraftig vind, men ble i stedet kjærtegnet av varme briser. Sola skinte som bare det, og byen så flott ut!
Etter to timer i buss tok vi en stopp, og jeg fikk oppleve mitt første møte med de Latviske prisene. Et veldig ok møte! Vi stoppet på en fin rasteplass med vann, og fikk tid til å strekke litt på beina.
Etter nok to timer kom første møtet med byen Daugavpils, som er den nest største byen i Latvia, og det første møtet me kirken Nytt Håp. Byen var på størrelse med Stavanger. Alkoholisme og Arbeidsledighet er vanlige fenomener. Prisene er billige for oss, men veldig dyre for dem. Det var store forskjeller i hvor rike folk var, etter husene å dømme. Kirka overrasket meg veldig positivt! Jeg hadde hørt et det var en ombygd fabrikk, og hadde derfor ganske lave forventninger. Spesielt toalettet overrasket meg! Det var kjempefint! Dusjene var ikke fullt så flotte, men så var toalettet nyoppusset.
Dette igjen fører meg til første møtet med Slava og Nicolai. De startet denne menigheten, og den mest fremtredende egenskapen er deres omsorg for mennesker. Deres kjærlighet, som bare stråler ut av dem fra første sekund idet de tar kjempegodt imot oss var slående. Bare det at de bruker masse av tiden sin til å gi mat og klær til fattige, og at spisesalen er det viktigste rommet i kirken sier litt om deres prioriteringer og verdier.
Her er en forklaring av bildene over fra høyre:
1. En plakat om en fotballkamp mellom Daugavpils og Tromsø fra Norge! Vi fikk dessværre ikke gått på den…
2. Spisesalen hvor vi tilbrakte de fleste måltidene. Mye god mat!
3. Solnedgangen første kvelden:)
4.Hesburger. Latvias svar på burgerking.
5. Trikken som tok oss til byen for 30centimo – 3-4 kroner på 5 til 10 minutter.
6. Kirka vi bodde i.
7. nabobygget.
8. Jeg, rett etter at Nicolai hadde sendt meg til byen med pasorfruen Irina for å kjøpe nye briller. Ganske imponerende at brilleutikken laget briller til meg på 10-15 minutter!
9. Thomas i gatene i Daugavpils. Vi tok en liten oppdagelsestur å så oss rundt. I nabolaget var det mange katter, tomme flasker og bokser fra alkoholholdige drikker, og stor variasjon på standen til husene.
Denne dagen var difinitivt mye bedre enn gårsdagen. Jeg kunne se igjen, og hadde allerede blitt glad i stedet og folkene der.
