Det er magisk å gå på sliike turer. Duggen i gresset. Det mørke lyset før sola står opp. Stillheten som råder. Alt venter på å våkne. Det er ingen biler ute, og ingen fugler som har begynte å synge helt enda. Etterhvert begynner solen å flyte opp, og et orkester av fuglesang bryter ut, men ødelegger ikke stillheten. Stillheten er for meg mer enn ingen lyder. Det er selve følelsen av fred jeg mener…
Denne nydelige morgenen kom jeg meg ut så tidlig som halv 5. Galskap? Vel, sånn er jeg. Problemet var egentlig at jeg våknet i frietida av at jeg hostet så, og siden jeg allikevel hadde tenkt å stå opp 7 for å gå morgentur gadd jeg ikke å legge meg igjen.
For de som er lokalkjente, og lurte, så gikk jeg til bakkabru. Et flott sted med en beverdemning. Håper å treffe på byggmesterne, men jeg tror de også sov ;o)
elsker slike morgenturer:)
Fine bilder 🙂