Tenk deg at du går på en vei. På den ene siden av veien er det ei elv, og på den andre en bratt fjellvegg. Så plutselig, rett foran deg møtes du av en 3-4 svære skapninger som står midt i veien! De ser omtrent sånn ut:
(disse bildene er fra en annen dag, men de så omtrent sånn ut, bare på en mye trangere sti!)
Så går man der, litt halvusikker… De står å stirrer. Men du må jo forbi! Så du tar noen usikre skritt mot dem mens du tviholder tankene dine på skiltet hvor det står “Snilt storfe” med inngangsporten. Når du kommer nær nok flytter de fleste seg, og du kan puste lettet ut. Hadde det bare ikke vert for den ene kua som står bak deg. Den begynner å bli litt engstelig fordi flokken forlot den, så den begynner å følge etter deg! Bortover den trange stien uten noen fluktmuligheter…
Den rauter og bærer seg..
Men til slutt klarte altså jeg, Ida og Yvonne å komme oss gjennom porten på den andre siden av innhegningen igjen!
