Den Uerstattelige Perlen

Dette er den andre av lignelsene jeg har samlet. Denne er bra!

Den Uerstattelige perlen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

David hadde levd store deler av livet sitt i Inda, hvor han var blitt god venn med perlefiskeren Rambhau. De to vennene snakket ofte om den kristne tro, siden David var kristen. Rambhau var svært interessert, men syntes at kristendommen hadde for lettvinte svar.

"Deres vei til himmelen er for enkel. Hvis jeg skulle komme til himmelen uten å trenge å arbeide for det, ville jeg følt meg som en tigger som var der på nåde. Jeg vil være verdig min plass i himmelriket. Jeg skal fortjene min plass."

Ingenting av det David sa, kunne få Rambhau til å forandre innstilling, men årene gikk, og David og Rambhau fortsatte å være gode venner. Så en dag kom Rambhau og banket på hos David.

"Jeg har noe viktig å fortelle deg," sa Rambhau. "I morgen kommer jeg til å begi meg ut på en lang reise til Dehli. Jeg har bestemt meg for å gå dit på mine bare knær. Det vil vise Gud at jeg mener alvor, at jeg virkelig fortjener en plass i hans rike."

"Er du blitt gal?" ropte David. "Det er jo mer enn femti mil til Dehli! Knærne dine kommer til å være skrapt i stykker lenge før du kommer til Bombay!"

"Kjære venn, du har vært en støtte for meg i mange vanskelige stunder, og jeg har satt stor pris på samtalene våre om de hellige ting," svarte Rambhau. "Men ikke prøv å overtale meg til å avstå fra denne reisen. All lidelsen vil være verdt det når Den Evige gir meg min belønning. Men jeg er ikke så sikker på at jeg kommer til å vende tilbake fra reisen, og derfor er det noe jeg vil vise deg."

Rambhau fant fram en utsøkt vakker eske. Da ha åpnet lokket, fikk David se den vakreste perlen han hadde sett i hele sitt liv.

"Jeg har aldri fortalt deg jeg har en sønn, " sa Rambhau med tårer i øynene. "Også han var perlefisker – en mye bedre perlefisker enn jeg noen gang har vært. Livsdrømmen hans var å finne den perfekte perlen, og det gjorde han… Perlen du ser her er absolutt feilfri. Men han hadde vært for dypt nede, for lenge, i jakten på perlen. Denne perlen kostet ham livet. Han døde bare et par dager etter han hadde funnet den. Dette er uten tvil min mest verdifulle eiendel. Jeg vil du skal ha den som et minne om vennskapet vårt."

David satt taus og funderte over vennens ord. Så tok han Rambhaus hender.

"Rambhau, perlen er helt fantastisk. Jeg betaler gjerne 10 000 dollar for den."

"Hva mener du?" spurte Rambhau. "Jeg vil ikke selge perlen til deg. Det er en gave fra meg til deg!"

"Ja, men jeg kan umulig ta imot noe så verdifullt," svarte David. "Det føles ikke riktig. La meg få betale deg 10 000 dollar."

Rambhau stirret opprørt på vennen. Hva mente David med å forulempe ham på denne måten?

"David, denne perlen er det mest dyrebare jeg har. Men det skyldes ikke perlens verdi i penger. Forstår du ikke at jeg kunne fått flere 100 000 dollar hvis jeg ville selge den? Nei, perlen er dyrebar for meg fordi sønenn min ga sitt liv for å finne den. Jeg kan ikke selge den til deg, men jeg vil gi den til deg. Vær så snill, ta den imot som et symbol på hvor høyt jeg setter deg og vennskapet vårt."

"Forstår du ikke?" sa David stille. "Gud tilbyr deg frelsen som en gave. Den er så verdifull at et menneske aldri kan gjøre seg fortjent til den. Selvom du foretok 10 000 pilegrimsferder, ville du aldri kunne kjøpe deg en plass i himmelriket. Alt du kan gjøre er å ta imot den, som et tegn på at Gud elsker deg som sitt eget barn."