I løpet av snart ni måneder har jeg gått opp 17 kg, vært kvalm, kjent på bekkenløsning, tretthet, halsbrann, kynnere, og bare det å være så stor at klærne ikke passer lenger. Tross alt dette, har det vært en ganske god graviditet. Jeg har ikke hatt det skikkelig fælt, med unntak av de ukene jeg hadde influensa. Og jeg klarte å jobbe helt til permisjonen startet. Har ikke vært noe særlig utålmodig etter å bli ferdig, men heller ikke gruet meg noe voldsomt til fødsel.
Nå begynner snart et helt nytt liv. Det føles i hvert fall sånn. Jeg vet ikke hva jeg kan forvente av LilleBaby og hvordan hun blir, og det gjør planlegging veldig vanskelig. Det er så rart å ikke ha noen klare planer for noenting, å måtte “love alt med forbehold” de neste månedene. Selv sommerferien har vi ingen konkrete planer for, annet enn at vi vil prøve å komme oss til østlandet for å besøke familien min som bor der. Men igjen kommer det helt an på hvordan Baby blir…
I dag er det forresten ti år siden (!!!) jeg og Thomas ble sammen. Da var jeg 17 år. Den sommeren var vi i Ungarn med menigheten, på teamtur. Har mange gode minner derfra. Det er heller ikke lenge til vi feirer fem års bryllupsdag. Og i år kommer altså den første babyen. Veldig greit å huske, når alt skjer med fem års mellomrom 😀
Herlig. Det blir bra. Flott er du. Gratulerer med jubileum. Hurra for dere ❤️