Vi har prøvd litt forskjellige løsninger når det kommer til å kjøre den åttetimer lange turen til pappa i innlandet. Og denne gangen prøvde vi å kjøre på kvelden, slik at Miriam kunne sove mesteparten av turen. Hun sovnet ikke før i titida (to timer senere enn vanlig), men faktisk gikk det nokså godt allikevel. Hun sov mesteparten av turen etter det, og da vi var fremme i firetida om morgenen, sovnet hun med en gang jeg la henne i senga si igjen.
Jeg fikk ikke sovet så mye som jeg hadde planer om på kjøreturen. Men heldigvis ble det ikke morgen før i 8-9 tida neste morgen, så jeg fikk noen timer på øyet jeg også. (Thomas fikk sove litt lenger, siden han hadde kjørt hele veien). 
Sjelden vi ser solnedganger nå for tida 
Spesielt jeg som er A-menneske!
Veien hjem igjen reiste vi på dagtid. Men det kan jeg ta i et annet innlegg. Nå venter masse bilder fra ferien vår hos pappa på Stavsjø