Skal jobbe i dag. Ganske digg med skolefri to dager i uka!
Ettermiddagen i dag skal tilbringes på Betania, Åpent hus med spill og morro sammen med Ungdommene. Var sikkert 50-60 stykker i går, så dette blir veldig bra! 😀
Jeg har forresten kjøpt meg noe Super-gøy og Mega-spennende. Kinect til Xbox 360. Jeg har aldri brydd meg noe serlig om xboxen til lillebror, før jeg prøvde Kinect hos ei venninne. Så i forrigårs kom den i posten med to flotte spill til meg! Siden da har jeg hver kveld danset meg svett med Zumba, og kost meg med å spille Adventures. Anbefales!
Jeg har dermed bestemt meg for å komme i kjempegod form og å bli verdens beste danser B-)
For tida er det masse som skjer i ungdomsarbeidet jeg er leder i. I to uker fremover nå har menigheten min besøk av et Team i fra Acta bibelskole. De skal hjelpe oss med å få flere folk med på møtene, og forhåpentligvis vil flere ta imot den gaven Jesus har til dem!
Det hele starter skikkelig på onsdag. Da skal teamet innom ungdomsskolen og dele ut flyers som vi har brukt helga på å klippe ut. Alle ungdommene her på Haua får dermed info om at vi de to neste ukene har åpent hus på Betania to hverdager i uka. Det vil bli kiosk, mat, spill og mye sosialt. I tillegg til å være veldig gøy, blir dette forhåpentligvis en inngangsport til å komme på møtet på lørdag, og vi kan bli kjent med mange nye, flotte folk.
På lørdag satser vi skyhøyt! Jeg kjenner jeg er kjempegira! Før møtet skal vi ha aktiviteter. De som kommer kan velge mellom Paintball og Scrapbooking. Jeg har forresten lederansvaret for scrappe-gruppa. Etterpå blir det møte med fullt band (noe som ikke er så vanlig lenger) og masse bra! Jeg gleder meg kjempemye. Her er flyers’en jeg og Sara laget for uka:
Ellers jobber jeg også litt med teamturen vi skal på i sommer. Der er jeg også leder. Vi skal til Ukraina med godt og vel 40 ungdommer, og omtrent full buss. Det blir helt topp! Så nå er vi så vidt i gang med å samle inn penger til turen.
Det er så masse å glede seg til fremover! Bare denne uka skal jeg på cafe med Yvonne, treffe masse bra ungdommer på åpent hus-kvelder, ha forening igjen og sy videre på kjolen min og ha det helt fantastisk!
Jeg fikk nylig en utfordring på mail som lød som følger: Skriv ned tre talenter eller egenskaper som du er stolt av hos deg selv. (Utfordringen var fra Daily Challenge)
Det gjorde jeg fort og greit. Men dette fikk meg til å tenke litt. Som en kristen har jeg sagt at jeg gir alt til Jesus. Mine styrker og svakheter. Så Han kan ta over der det trengs og forbedre der jeg kan noe. ALT skal Han få.
Får Han egentlig det?
Jeg har noen ting som jeg gir til Gud. Mitt talent med å være kreativ brukes til å lage plakater om ungdomsmøter der Han blir forkynt. Sangstemmen min (hvor skranglete den enn er) blir brukt til å lovsynge Ham. Min evne til å se enkelte mennesker blir brukt til å bety en forskjell for enkelte, og dermed vise Hans kjærliget. Men er dette alt?
Jeg tror vi har lett for å slå oss til ro. Slå oss til ro med det vi har å gi til Gud. Men det er alltid noe mer å strebe etter. Jeg har nok flere ting jeg kan få til, og som jeg kan gjøre for Ham. I en historie om Jesus, bruker han nistepakken til en liten gutt. Gutten har med seg to fisker og fem brød. Med Jesu hjelp blir dette nok mat til 5000 sultne mennesker, og det blir attpåtil 12 kurver med mat til overs.
Slik er vår Gud! Vi trenger ikke så mye. Vi trenger ikke å ha nok talent til å klare å se for oss en løsning på de problemene vi står overfor. Det eneste vi trenger er å gi det lille vi har. Ta den lille nistepakken vi har fått tildelt, og gi den til Gud. Vi trenger bare å tro på at Han kan og vil gjøre det stort!
“Hva er det som er så besnærende med den første snøen som faller, undret Mariam seg. Var det muligheten til å se noe som enda ikke var tilsølt, som var nytt og ubrukt? Å fange den flyktige tanken på en ny årstid, en vakker begynnelse, før den ble trampet på og korrumpert.“
Innhold: Handlingen foregår i Afghanistan, på 90-tallet og starten av 2000-tallet. Hovedtema er kvinnens stilling, men boka tar også opp tema som skyldfølelse, sorg og abort. Vi følger Mariam i hennes kamp for frihet og et bedre liv under en far som ikke ønsker henne, en ektemann som mishandler henne og en verden som ser ned på henne.
Min Mening: Ble fengslet av boka fra første kapittel. Skjelden leser jeg så mye trist på en gang. Flere ganger var jeg på gråten (og det er ikke ofte når det gjelder meg og bøker). Jeg har dessuten lært masse om å leve i et strengt muslimsk land, og om Afghanistans nyere historie.
Jeg vil gi boka karakteren 5. Den vekker absolutt følelser! Både gode og vonde. Boka er godt skrevet og veldig spennende.
Noen andre som har lest boka, eller kunne tenke seg det?
Livet flyr avsted, og jeg har så masse å gjøre som ikke er blogging! Den siste uka har jeg blandt annet sydd på kjole, jobbet og feiret bursdagen min med ei venninne med kino, mat og overnatting. I dag er planen: Først bake en kake. Gå på møte i meningheten. Gå i bursdag til mamman til Thomas. Og i kveld bærer det til ungdomspastoren på 18+ samling med en flott gjeng!
Blir nok en utrolig innholdsrik dag med masse bra folk og mye morro. Livet mitt forøvrig består for tiden av matematikk, et splitter nytt kjøleskap, gode venner og en helt fantastisk kjæreste!
Dere skjønner: jeg hadde en kjempekoselig tur med Thomas i går. Vi tok turen til Sandes og gikk på møte på Klippen. Traff masse hyggelige folk som jeg har glemt navnene til (hvorfor kan jeg ikke huske litt bedre!?). Etter møtet spiste vi kebab, og tok en tur på besøk til et vennepar som bor i nærheten. Veldig kjekt å treffe folk som jeg ikke ser så ofte til vanlig. Livet er flott og jeg koser meg! Skulle bare ønske jeg kunne ta den gleden min å dele den ut i små porsjoner til folk som fortjener den så mye mer...
Dette innlegget er et slags prate-innlegg som jeg kaller det. Ikke noe klart tema utenom hva jeg driver med for tida. Så i den anledning tenkte jeg å legge med noen bilder jeg er fornøyd med å ha tatt for lenge siden. Den egentlige grunnen er at jeg tar veldig lite fine bilder for tida.
Foreningen vi startet i fjord blir bare større og større! Utrolig hvor mange koselige jenter som liker å treffes for å lage noe sammen! Foreløpig har foreningen bestått av en god samling jenter som gjøre veldig mye forskjellig. Alt i fra sying, hekling og strikking til kortlaging, russebuksedesign og rennovering av griller. Variert, altså!
På tirsdag hadde vi et nytt forenings-møte. Ble en god gjeng som koste oss med is, kaker, frukt og hobbyene våre. Jeg har startet et sy-en-kjole-prosjekt! Gleder meg skikkelig til å se hvordan det blir! Har dessverre ikke tatt bilder enda, men så har jeg ikke gjort annet enn å sy (nesten hele) skjørtet… Det skal bli en blomstrete sommerkjole med folder i skjørtet 😀
Rennovering av en grill til et utebord… (Fordi Bente plutselig fant ut at NÅ var det vår, og hun ville pynte utenfor inngangsdøra..) Prating og kos… Russebuksedesign og kortlaging
Nå som jeg faster fra sjokolade får jeg ikke fred. Sjokoladen trenger seg på!
I går var det kantina som startet det. De hadde sjokoladekake. Jeg har bestemt meg for å sjokoladekake ikke er lov, for da blir det litt for lett… Det var ikke noen vanlig sjokoladekake som var i kantina! Denne kaka kostet kun 10 kr. stykket, og hadde mange lag delt med flytende sjokoladekrem. Du kunne se at det var så myk, så myk når den ble spist. Med andre ord en skikkelig Sjokoladekake med stor S. Selvsagt skjedde det også slik at alle jeg gikk med eller satt med den dagen kjøpte seg et stykke av denne herligheten. Og jeg satt å så på den brune massen forsvinne.
Det er ikke bare kantina: På lørdag feiret jeg bursdagen min, og vet du hva jeg fikk? En pakke med påaskeegg, en hel haug pakker med kindermaxi, en pakke med freias sjokoladehjerter, og et eget sjokoladeverksted. Sier litt om hva vennene mine tenker om meg…
Dettte betyr at huset mitt er fullt av sjokolade som ingen spiser. Til og med uten å tenke på de ti platene med vanlig melkesjokolade mamma har i skapet. Hun kjøpte dem på tilbud.
Jeg tror at konklusjonen er at jeg blir testet på det ytterste, og at jeg har utrolig godt av dette på flere måter…
Ps: Dere som kjøpte sjokolade til bursdagen min: Jeg er ikke det minste utakknemlig! Jeg ble kjempeglad, og gleder meg Masse til påsken, når jeg skal stappe alt i meg^^ Tusen-tusen takk! (og jeg liker at dere kjenner meg så godt)
I dag er det duket for en liten feiring her hjemme. Sisen jeg feiret noen andre sin bursdag på min egen dag forrige uke, skal jeg ta det igjen i dag.
Denne uka har fløyet av sted. For en gangs skyld har jeg vert på skolen hele uka (ingen fridager!), så det har vert litt hardere enn vanlig. Men morro også, med dramakurs! Når vi allerede snakker om skolen kan jeg jo nevne at jeg begynner å slite med matten… Universitetsmatte er ikke så enkelt når man ikke har de beste lærerne lenger:/ Dessuten sliter jeg litt med å velge om jeg skal ha engelsk eller naturfag til neste år..? Tror kanskje det begynner å helle mot engelsk…
Har fått brukt symaskinen litt igjen til å rennovere en singlett (bilder kommer senere en gang), og er superklar for mer sying på forening på tirsdag. DA skal vi prøve å sy en kjole! (kanskje klarer jeg å oppfylle nyttårsforsettet mitt allerede?)
Chessie (hunden min) har vert utrolig oppmerksomhetssyk i dag. Hun lå i senga mi, og med en gang hun merket at jeg var våken kom hun krypende oppover for å få kos. Når jeg så stod opp har hun diltet etter meg hele tiden. Endelig har hun roet seg og ligger ved siden av meg nå og halvsover.
Hadde en kjekk tur med Cathrine på tirsdag. Deilig at det er såpass vårlig at tur blir koselig igjen! Nå er det bare et tidsspørsmål før våren er her for fullt! Da jeg tok bildene fikk jeg prøvd ut min splitter nye bursdagsgave-blitz fra Thomas. Kjempefornøyd med den 😀 (blir gøy å lære å bruke den enda bedre).
