Dagsturen til Makedonia hadde hele tiden i hodet mitt vært ei greie jeg bare måtte gjøre fordi det var så nær; bare for å få et ekstra land, liksom. Så jeg var veldig fornøyd da turen ble noe av. Men jeg hadde virkelig ikke forventet en så herlig dag som jeg fikk! 

 

For det første, var stedet vi stoppet på (rett over grensa, ved byen Ohrid) utrolig vakkert! I tillegg fikk vi utnyttet den halvannen timen vi hadde til rådighet på en svært god måte 🙂 

Sammen med Kim Renè klarte jeg å finne to geocacher! Det var vel verdt å bruke litegranne mobildata på!

Jeg fikk også se nydelige dyr (jeg er spesielt facinert av å forevige vakre insekter som denne!)

Ser du frosken?


Vi besøkte et kloster som hadde tidenes utsikt over Ohrid-sjøen

Vi så faktisk helt over til byen Pogradec, som vi bodde i!


Denne utsikten var kanskje ikke like vakker. Men spennende!

Med gode reise-venner var kransekaka komplett: Jeg hadde en kjempedag!

 

“Nøff gikk forsiktig nærmere Brumm bakfra. “Brumm,” hvisket han. “Ja, Nøff,” sa Brumm. “Ingenting,” sa Nøff og tok labben hans. “Jeg ville bare være sikker på at du var her.”

Boktittel: Ole Brumm og vennene hans

 

Forfatter: A. A. Milne (Thorbjørn Egner til norsk)

 

Innhold: Handler om Ole Brum og vennene hans som leker, hjelper hverandre og tenker på livets store og små spørsmål. 

 

Min mening: Jeg kom over denne på loppemarked, og tenkte at den var koselig å få med seg: jeg har faktisk aldri lest Ole Brum før – jeg har bare sett filmene. Men nå når jeg leste boka (og koste meg med den), husket jeg flere av scenene fra filmen. Gode minner ^^

 

Terningkast: 5.  Koselig barnebok som jeg kommer til å ta vare på til jeg får barn selv. 

BildeKilde

Målet mitt er å lese femti bøker i år. Dette var nummer 30. 

Vi tenkte jo liksom at grilling var litt lettvint. Noe enkelt, siden vi skulle lage mat til over 50 pers. Men det viste seg at grilling kan bety så mangt, og da vi nevnte det for albanerne, var det ikke pølser og hamburgere som lyste i øynene deres!
En dau sau eller to senere, var vi igang med forberedelsene. 

 
 
Pus gleder seg også til grillmat!
 
Er maten snart klar??

 
Da vi begynte å spise, ble det fort mørkt, men vi fant kreative løsninger med bruk av brusflasker og mobiler. 

 

Etter at den gode maten var fortært, fikk vi et lite kurs i Albansk folkedans! Veldig moro, men vi var kanskje ikke heeelt samkjørte hele tida (se filmen under) haha!
video:mvi7276

En skikkelig koselig kveld, som var den siste kvelden sammen med våre albanske venner på bibelskolen CfN. 

Her har jeg samlet litt bilder fra den dagen jeg var med på ungdomsmøte i Pogradec. Dette var en veldig bra dag fordi vi fikk bønnesvar, fordi det var veldig fint vær, fordi jeg hang med verdens kuleste folk, og bare fordi. Her sitter litt av “gjengen vår” og venter på at møtegjestene skal dukke opp.

 

Vi bad spesifikt om at tre gutter skulle komme – tre som vi hadde møtt på gata dagen før da vi var på outreach. De hadde virket veldig interessert i Jesus, og en av dem tok imot Jesus på gata. Så vi bad inderlig, og håpte, men ble litt skuffet da møtet begynte uten at de hadde dukket opp. MEN så plutselig var de der allikevel! Litt seine, men dog. 

Etter møtet tok vi med oss våre nye (albanske og en gresk) venner ned til stranda. 

På stranda lage vi liv og røre med forskjellige leker og mye moro. Tross forskjellige språk og forskjellig kultur, var det gøy å henge sammen! Her ser du et klassisk tilfelle av “Ninja.”

Etterpå måtte vi prøve oss på noen av de mange aktivitetene som stranda bød på. For eksempel kræsjbiler! Det kostet den nette sum av 3,50kr for å prøve… 

Nå nærmer turen til Albania seg slutten. Dere begynner kanskje å bli lei av kun reise-innlegg, men jeg koser meg med å drømme meg tilbake til turen… Men bloggen blir ikke stillestående på en stund, for jeg har opplevd MASSE etterpå, som jeg enda ikke har hatt tid til å skrive om! 
 

 

Vi befinner oss enda i Pogradec, Albania (selv om jeg er hjemme for lenge siden. Dette innlegget viser noen bilder og film fra en utrolig koselig kveldstur på stranda. 

Det var en varmende felleskapsfølelse. Det var volleyball og fullmåne. Det var en gitar og allsang. Det var rett og slett alt som man trenger for en uforglemmelig kveldstur!

 

video:mvi7136

Bucimas var en landsby som lå et lite stykke utenfor Pogradec. Vi gikk i en liten halvtime for å komme dit, og så skulle vi på outreach. Det var nå vi virkelig fikk se hvor ulike kulturene er i Albania og Norge. Vi ble invitert inn til kjempemange (hadde aldri skjedd i Norge!), folk hadde det ikke spesielt travelt (!) og var stort sett glad for å slå av en prat på gata (!!). Vi fikk fortalt flere mennesker om hva vi tror på, og hvorfor – helt uten at jeg følte meg påtrengende og “telefonselgeraktig” – noe jeg har en alvorlig allergi mot. Var også flere som tok imot Jesus på disse vandringene, og vi fikk be for enkelte mennesker.

 

Denne familien fikk jeg nokså god kontakt med. Jenta til høyre er tolken. 

Denne jenta tok imot Jesus der og da, på gata!

 

Vi fikk en hel haug med plommer (kjempegode!). Dama var så gjestfri, og beæret over at vi besøkte henne, at vi fikk med oss to poser med plommer hjem! Nå skjønner jeg plutselig hvorfor det ikke er noen tiggere i denne byen…

“Kom igjen, plukk mer!”

En spennende kultur-opplevelse som virkelig har gitt noen varige inntrykk! 

 

På markedet i Pogradec, Albania, kan du kjøpe en billig t-skjorte, eller en kaklende høne i bur. Du kan få fersk honning, eller en ukjent grønnsak, brukte sko, nye sko, og falske sko.

 

Du kan også få stoff til 14kr meteren (hurra! Nå skal det syes!) 

Et slikt sted er gull både for kameraet, og for lommeboka. Jeg fant flere skatter som jeg tok med meg hjem. Skulle bare ønske kofferten hadde litt mer vekt å gå på… Endte opp med å overstige grensa på 200gram 🙂
 

Et av stedene vi skulle tilbringe mye tid i Albania var Piskupat – en landsby som vi endte opp med å bare kalle “the village” – siden alle andre kalte den det. Mandag til torsdag skulle vi ha opplegg her på barneleir og ungdomsleir, og en gjeng gikk på outreach. 

 

Jeg var med i barnegjengen en av dagene. Barnemøtet skulle egentlig være i dette knøttlille rommet, veg i vegg med ungdommenes knøttlille rom. Men vi fikk heldigvis gjennomslag for å ta med oss de ca 35 ungene ut; både for møtet og aktiviteter..

Her hadde vi gjetet barna inn i skolegården i The Village. Den luktet svakt av tiss noen steder, inneholdt to døde fugleunger (som barna lekte med), men ellers var det et greit sted. 

Vi hadde dramastykke om den bortkomne sønn, og forskjellige aktiviteter “Hvem kan blåse den største bobla??)

Danseleken…

 

Og til slutt hadde vi seks aktivitetsposter som barna roterte mellom. Jeg var sjef for hoppetauposten, noe som funket veldig bra  med de store ungene, og veldig dårlig med de minste…


På ungdomsmøtet hadde det vært en litt mer begrenset oppmøte, men allikevel fullt rom, og de hadde fått be sammen med alle. Outreach-gjengen som gikk rundt i gatene og snakket med folk, meldte om flere frelste i løpet av uka. De hadde dessuten blitt invitert inn på mye kaffe og juice! 

En av morgenene i Albania tok jeg meg en rusletur alene oppover landsbyen i utkanten av Pogradec. Det var avslappet, rolig, og veldig spennende å kikke på de skitne gatene, de nydelige hagene med vindruer hengende over porten, de hyggelige menneskene, opptatt med sitt. 


Utsikt utover mot byen Pogradec og innsjøen Ohrid 🙂

 

“Folk tror at det viktigste er at man har det hyggelig sammen med barna, men det er ikke bare kvaliteten som gjelder, det er også kvantiteten, for barn snakker ikke på bestilling.”

"Krokodillens gule øyne" av Katherine Pancol

Boktittel: Krokodillens gule øyne

 

Forfatter: Katherine Pancol

 

Innhold: Josephine bor i en forstad til Paris med sine to døtre, og sin arbeidsledige mann, og hun vet at hun ikke orker mer av tilværelsen slik den er. Noe må skje, og det er det i ferd med å gjøre.

 

Min mening: Jeg var spent på boka på grunn av den spreke framsida, og lurte veldig på hva den handlet om. Ble ganske skuffet da det var en fransk drama-roman med klasseskiller, utroskap, og store drømmer. Karakterene var bra beskrevet, og den fikk meg til å lese videre, men handlingen var litt treig og intetsigende. 

 

Terningkast: 3.  Helt ok, men ikke helt min stil. 

BildeKilde

Målet mitt er å lese femti bøker i år. Dette var nummer 29. Andre som har noen gode bokanbefalinger? Mine beste tips finner du under bøker i sidemenyen!—–>