“Jeg rynker pannen, holder bildet opp mot lyset og forsøker å se etter andre spor. Caroline stirrer rolig tilbake på meg og holder en beskyttende hånd rundt barnet. Hvor ble det av dette barnet? Hvordan falt det ut av slektstreet vårt?”
Innhold: To søstre arver den svære herregården Storton Manor, på en betingelse: At de blir boende der, begge to. Men kan de forsone seg med det grusomme som de aner at har skjedd der?
Minmening: Jeg likte boka sånn middels i begynnelsen, men den ble heller dystrere og mer langdryg etterhvert. Mange sider å lese, og ikke en stor tilfredsstillelse til slutt. Den sier noe interessant om hvordan en godt menneske kan ende opp gammel, iskald og bitter. Men det er omtrent det eneste jeg sitter igjen med.
Terningkast: 3. Trist og kjedelig. Mer og mer sådan etterhvert som man leser.
Målet mitt er å lese femti bøker i år. Dette var nummer 40. Bedre bøker i samme sjanger er Reisen Hjem av Lori Lansens, eller Historien om vakre jente av Rachel Simons.
Vi hadde ikke betalt for frokost på hotellet, og dette viste seg å være en god ting! For rett nedi gata lå Lidl som solgte ferske bakevarer til en latterlig billig pris! Slikt blir det frokost på senga av 🙂 Etter en slik frokost, var vi klare til å utforske London litt mer. Første mål for dagen var å handle stoff (type tekstil). Vi tok bussen til oxford cirkus, og tuslet langsmed Oxford Street til endes. Den glir over i Kensington Road, som til slutt munner ut i stoffgata Goldhawk Road.
Vi gikk langsmed hele Hyde Park på nordsida, og tok oss god tid til å pause og fotografere og kose oss.
Etterhvert innså vi at vi kanskje hadde begitt oss ut på en litt lang spasertur. Men pytt. Vi hadde jo tid til det 🙂
Folk spaserer rolig, hundene springer løse rundt og er mest opptatt med hverandre. Ekornene roter rundt i det tørre løvet, men skvetter opp i et tre hvis en hund kommer for nært. Noen spiller gitar i skyggen av et tre, mens andre avslutter en heftig Yoga-økt. Noen mater fuglene, eller soler seg. Noen sover av rusen. Det er utrolig mange folk, men allikevel utrolig fredelig.
Vi måtte til slutt ta oss en stopp for å spise noe. Dette er alltid et lite problem. Thomas vil helst ha pizza, pommes frites, burger, eller kebab. Jeg vil helst ha noe litt “spennende” og “litt mer skikkelig.” Vi går forbi det ene stedet etter det andre, og alle blir avvist av en av oss. For dyrt. For sterkt. For kjedelig. Lei av pasta. Men til slutt var jeg så gåen og sulten, at jeg gikk med på en italiensk pizza.
Viktig med kompromiss, si. Og jeg fikk ham faktisk med på en kinarestaurant neste dag 🙂
Jeg satte nylig av gårde på en litt impulsiv topptur med disse flotte jentene! Vi hadde nettopp spist kake, og var enige om at en tur var på sin plass. Siden klokka alt var over fem, måtte vi ha litt tempo for å slippe å gå ned igjen i skumringen. Men det var egentlig bare fint.
Dette er vår andre Londontur, men det er første gangen vi er i bydelen Peckham. Vi bor på et hotell med gangavstand til Primark, Lidl, togstasjonen, og rett ved siden av bussholdeplassen. Nabolaget er fullt av små, spennende butikker som selger mat fra alle verdenshjørner, og alt mulig av småting. Alt til en billig penge, så klart!
Poundworld er en av favorittene! Her koster alt en pund, som for tiden beleilig har lagt seg på rett under 10kr. Billig godteri, billige dingser, og PERFEKT for utplukking av julekalender-ting. Vi kjøpte kanskje litt alt for mye godteri der…
Stoff er også en av tingene jeg har gledet meg til å kjøpe i London! Jeg fikk kjøpt både litt jersey og bomull. Nå gleder jeg meg til å sy når jeg kommer hjem! 🙂
Sol-i-øynene!
Litt lenger nedi gata ligger Peckham Rye Park. Vi tuslet nedover, og oppdaget verden sammen i varmende solskinn mens vi betraktet travle, røde busser, bustete alkoholikere som slapper av i parken, et ektepar som rusler rolig av sted, og et ekorn som titter nysgjerrig på oss.
Jeg kaller dette mesterverket “blåsende pose.”
Vi brukte tiden til å utforske litt, og lete etter Geocacher. Fant to stykker i parken 🙂 Begge var ganske små, men det er alltid gøy når man klarer å finne dem! En flott aktivitet på ferie, som gjør at man oppdager steder man ellers ikke hadde fått se 🙂
Til slutt et lite stemningsbilde fra Poundland. Mye billig og gøy! Og Thomas bare: 10 kroner for tre brusbokser!! Jeg skulle hatt en ekstra koffert.” Vi har shoppet en hel haug, og koser oss max.
“Work hard for sin your whole life, and your pension is death. But God’s gift is real life, eternal life, delivered by Jesus, our Master.” (Rom.6.23.)
Nå leser jeg systematisk igjennom bibelen for andre gang, og har tenkt til å skrive litt om hver bok ettersom jeg blir ferdig.
Tittel: Romerbrevet (45 av 66)
Forfatter: Paulus
Datering: ca. år 56 etter Kristus.
Innhold: Romerbrevet regnes som Paulus’ teologiske verk. Den forteller oss om hvem Gud og Jesus er, og hvem vi er i Ham. Noe av det jeg liker veldig godt med Romerbrevet, er at det er skrevet til romere (ikke jøder). Dermed forklarer Paulus litt bedre de tingene som er selvsagte for jødene. Boka handler om hva vi egentlig tror på, og tar opp noen spennende problemstillinger som jeg ha lurt på mange ganger. (For eksempel: Når er man egentlig frelst? Handler det kun om hva vi gjør, eller kun om hva vi tror? )
Min Mening: Romerbrevet er virkelig full av skatter, og jeg fant mange av dem på denne gjennomlesningen. Et av mine favorittvers er Rom.8.28, men det finnes masse å ta fatt i her!
Det er enorme tall. Og hver av dem har en enorm, og smertefull historie. Jenter og gutter med drømmer, tanker og knuste håp. Barn som må arbeide som sexslaver. Og jeg vet at du kanskje begynner å miste konsentrasjonen nå. Det er vondt å ta innpå seg. Eller kanskje for uvirkelig. Men vær så snill å bruk litt krefter på å bry deg. Velg å bry deg.
A21 er en organisasjon som vil gjøre noe med de skremmende tallene ovenfor. De vil redde mennesker fra et levende mareritt. Og DU kan faktisk være med å bidra!
Økt bevissthet bland oss “vanlige folk” påvirker politkerne. Økt bevissthet gir pengestøtte. Økt bevissthet gjør hele forskjellen! Så hvis du enda leser, og har valgt å bry deg; Jeg har en siste utfordring. Gjør noe for at flere skal bry seg. Gjør noe for å stanse denne urettferdigheten. Det er faktisk ikke så vanskelig.
HVA KAN JEG GJØRE?
Du kan blogge om dette. Øk vanlige folks bevissthet! Det kan gjøre at Ola Nordmann reagerer når han ser et offer for menneskehandel, og det kan gjøre at kundene tenker seg mer om før de kjøper sex fra en jente som ikke har noe valg.
Du kan gi penger. Vi støtter A21 månedlig, og mottar jevnlig eposter med oppdateringer om bakmenn som blir dømt, og enkeltmennesker som blir satt fri gjennom A21 sitt arbeid.
Du kan fortelle venner om saken. Igjen: økt bevissthet er første skritt på løsningen.
På A21 sin nettsidehar de skrevet om masse forskjellige ting som du kan gjøre for å redde mennesker som blir solgt. Klikk på “Get involved” og “Take Action”
På lørdag (13.oktober) blir WALK FOR FREEDOM arrangert for tredje år på rad i Stavanger. Det finnes også i flere store byer i Norge. Sjekk om du kan bli med å gå en fredelig frihetsmarsj nær deg HER. Kanskje jeg ser deg i Stavanger kl 14-15 🙂
Det er ikke alltid jeg gidder å dra med meg kamera overalt lenger, men noen ganger lønner det seg virkelig! Som denne dagen, når jeg syklet til jobb, og fikk med meg dette nydelige synet! 🙂
Vi er innlosjert i London, og har brukt første dagen til å utforske nærområdet, og å shoppe. Hotellet vårt (bildet ovenfor) er plassert i Peckham. Peckham inneholder et variert vell av småbutikker hvor du kan finne ALT MULIG. Noen av mine favoritter, som Primark er her og Poundland kan nytes i rolige omgivelser ( i forhold til oxford street). Det finnes også veldig mye spennende mat, siden Peckham er preget av å være det mest multi-etniske området i London.
Etter første turen borti gata var vi en tusenlapp fattigere, men hadde fått krysset av mange punkter på julegavelista! Jeg har ikke kjøpt så mye til meg selv enda, men håper at det kommer. Vi har i hvertfall kjøpt en del til Thomas, og til andre. Også litt godteri til hus-lageret 🙂
Hotellrommet vårt er en opplevelse i seg selv! Med unntak av at det er knøttende lite (9 kvadratmeter) er vi veldig fornøyd. Det har crazy farger, fin temperatur, fint lite bad, og en bedre-enn-ventet seng med dyne!
Nå er det andre gangen jeg og Thomas har reist alene på ferie sammen. Men helt alene blir vi visst aldri. Da vi reiste på bryllupsreise til Bulgaria for to år siden, ble vi boende på hotell sammen med to andre fra den lille hjembygda vår – med bare to rom i mellom oss. Og i år satt vi på flyet til London direkte foran to andre – som attpåtil er venner av oss!
Men når man treffer så hyggelige folk, så gjør det ikke noe at det er de samme hyggelige folkene vi kan treffe hjemme! God tur til Rachel og Kjersti (minhvitevilla).
