I år er det første året der jeg har følt litt på at morsdagen er ørlite granne for meg også. For jeg er jo på en måte allerede en begynnende mor.
De siste ukene har jeg fått kjenne litt på hvor følsom jeg blir av graviditeten og alle hormonene. Det skal ganske lite til at jeg blir lei meg og får lyst til å gråte. Men så føler jeg at baby trøster meg litt. For når jeg er pottesur og føler meg som verst, så kommer det ofte noen lette, trøstende spark fra magen. Og så føles alt en hel del bedre allikevel.
Selv om jeg tuller med at baby alltid “sparker når jeg ligger nede,” så er det egentlig slik at hun allerede gir meg masse glede.
0 kommentarer