Å bli mamma var omtrent akkurat som jeg hadde trodd; et stykke utenfor hva en kan forestille seg. Det er vanskelig å sette ord på følelsen en får når hun ser meg i øynene og bryter ut i et smil. Det er også vanskelig å beskrive trettheten når alarmen ringer klokka to om natta for at jeg skal pumpe meg…
Jeg knipser hundrevis av bilder for å få akkurat når smilet er der, og med fokus på riktig sted. Ikke noe enkelt, siden smilet forsvinner når ansiktet mitt blir erstattet av mobil eller kamera. Men så har vi tid til å ta mange bilder også 🙂 Masse tid.
Det er mye fint som skjer om dagene. Jeg var i barnedåp, har gått en hel del turer (selv om en forstuet fot stadig begrenser meg), og jeg har begynt litt med hobby igjen. Både strikking, hekling og syprosjekter vil nok dukke opp på bloggen etterhvert! Nedenfor ser du en onepiece jeg sydde til Miriam før hun ble født. Nå passer den helt perfekt; 8 uker gammel!
