Vi skulle på konsert i Sarons dal. Jeg, Mamma, lillebror Anders, og søskenbarnet vårt; Roger. Mamma sa vi hadde lite bensin på bilen, og at vi skulle ta hesten i stedet. Så hesten ble spent foran bilen og gjort klar. Da jeg var klar, men alle ventet på mamma, klarte Roger å springe rundt å skremme hesten på alle mulige måter. Jeg ble sintere og sintere, samtidig som jeg prøvde å trøste den redde hesten. Det endte med at hun ble så redd at hun slet seg løs, hoppet rett over meg og løp av sted! Da var jeg så sint at jeg våknet…
Morsomt at man ikke tenker over visse umuligheter når man drømmer. Det var ikke noe rart å spenne hesten foran Bilen, og jeg ofret heller ikke en tanke på hvorfor vi plutselig hadde en hest i planteskolen… Dessuten har vi bare tre seter i bilen:P
Uansett fikk drømmen meg til (når irritasjonen hadde lagt seg) å tenke på hester igjen. Det er så utrolig lenge siden jeg har ridd nå, og savner det masse! Håper virkelig det blir vær og tid i påsken, når jeg skal til pappa på østlandet igjen:)
Og Etter hun rullet seg… Jeg og bestefar i vogna etter Åsa (Sånn skulle vi liksom gjøre med bil i stedet for vogn) Og selvsagt et sommerbilde av meg og Dokka! Herlig!
Har ikke hatt noen superklare drømmer (=drømmer jeg husker godt) i det siste, men siden jeg alltid synes det er gøy med drømmer kan jeg jo si det jeg har drømt, også kan dere fortelle noen av deres drømmer!
En natt for et par uker siden drømte jeg at Monica druknet. I gjørme! Det var ikke noe serlig. Jeg dykket og dykket, men fant henne ikke…
I natt drømte jeg om bl.a. Caroline i klassen. Husker ikke helt hva det var, men det skjedde omigjen og omigjen (type deja vu) og jeg ble så lei, for det var aldri virkelig. Til slutt måtte jeg bare stå opp!
Hadde en forferdelig drøm i natt.. Jeg stod i en stige sammen med noen jeg kjenner godt. Hver sin stige, forresten; oppe i noen hyller. Plutselig raser den andre stigen mens jeg står igjen, og jeg ser henne treffe gulvet, og få en stygg knekk på nakken. Fælt å våkne til! Denne gangen lurer jeg faktisk på om drømmen har en betydning… Det trodde jeg i alle fall med en gang jeg våknet. Men tror jeg skal holde den for meg selv;)
Jeg kan heller gi dere noen bilder:
Dette er et av de første bildene jeg tok etter at jeg fikk speilreflekskamera! (Faktisk nr. 3, men det første jeg har) Det er broren min på en kafe på det samme senteret som jeg nettopp hadde handlet kamera på. Heldigvis var det oppladet, og jeg pakket det opp med en gang. Vi ferdige med de tiden da man måtte lade batteriene et døgn før brukt. Veldig ferdige!
Og her tok Anders et bilde av meg og Pappa. Tenkte jeg kunne ta det med siden få av mine venner har sett faren min(som bor helt oppe i hedmark) Hehe, han spiser:)
Jeg drømte at jeg reiste til Nederland. Da vi kom et stykke på vei kom jeg på ha jeg hadde glemt å pakke, og hadde ingenting med meg! Jeg mumlet det forsiktig til en av lederne og vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Derfor gjorde ingen egentlig noe.
Så var vi på besøk hos en koselig mann, og jeg spurte om å få låne internettet hans. Det fikk jeg, og snart hadde jeg bestilt noen billetter etter store vanskeligheter med å forklare mannen navnet på byen Guoda(vet ikke helt hvordan det skrives, men uttales gauda, som i osten) Han skjønte ikke uttalen min… Heldigvis kunne han engelsk, og tilslutt gikk det opp et lys for ham, og han rettet meg på uttalen. Når vi endelig var ferdge med alle de stressende bestillingene tenkte jeg; hva var det nå jeg bestilte? Til Gouda, eller Fra Gouda?
Jeg var plutselig hjemme og hadde pakket, men satt der uten biletter tilbake, og fant ikke nummeret til mannen no matter what! Mamma var ikke heller spesielt hjelpsom der jeg sprang rundt å prøvde å finne telefonen hun hadde snakket med meg hos mannen i; Der lå jo nummeret!-.-
Heldigvis våknet jeg, og gjett om det var godt at det bare var en drøm! Helt fantastisk:D
Her er et bilde fra en tur jeg og Thomas var på for ikke så lenge siden. Vi skulle egentlig ta bilde av en elg som pleier å henge her, men han møtte ikke til avtalen sin. Synes det var ganske tøft når sola bare traff sletta på en tynn strek.. Myrull er så herlige små dotte-planter!
Minner meg om det eventyret med hun som strikket skjorter av myrull til 12 forheksede brødrene sine..Nesten like mye stress som drømmen min det!
Hvis du ikke visste det, skal jeg forresten på en teamtur til Nederland i begynnelsen av August; derfor denne drømmen kom. Jeg drømmer ofte om ting som skal skje, men går galt.
Dagen før skoleavsluttninga drømte jeg hele den, bare at jeg glemte å hente bøkene mine. Så de ble liggende på skolen over sommeren. Det var andre ting jeg også "glemte" å fikse… Heldigvis var det en drøm det også:)
Den lille jenta løper over, og jeg følger etter. Vi hopper på flak ute i vannet. De går i en lang bro ca 30meter fra bredden. Det er fargerik natur overalt. Gul, blå, rosa, himmel, hav og land. jeg klarer ikke helt å konsentrere meg om hva som er hva, men det betyr ikke så mye heller. Vi løper ganske fort. Jeg ser et annerledes flak i vannet. Dette er stort, og ser ut som is. Jeg plasker uti vannet, Fremdeles etter den lille brune jenta i kort skjørt, men ikke helt i hennes spor. Jenta følger enda flakene som ligger i en bro på vannet.
Jeg er overrasket over at ikke vannet er iskaldt. Det er jo is i det! Jeg hopper opp på isflaket, men kan ikke bli der lenge, for jenta løper fremdeles. Så jeg henger meg på henne igjen, og hopper i fra flak til flak med henne. Vi kommer til ei strand. Flakene er ikke lenger i vannet, men vannet er sjø. Bølgene slår inn mot land. undres hvor bølgene var i stad? Det var helt stille vann da? Det må ha vert et annet vann, slår jeg fast. På stranda er jentas mor, og hun er også brun. Det må være et slags syden-land. Alle er så brune, og jentas mor er kort og liten. Jeg skjønner bare ikke det med isen…
Det er hærlig temperatur, og jeg er kledd i deilige sommerklær. Jeg blir så glad for å være her at jeg tar en liten dans i sanden. Slår hjul, hopper og ler. Dette er virkelig livet. Jeg tenker at jeg må ta bilde av folkene der, og hele landskapet, så jeg finner frem kamera. Jeg knipser i alle retninger. De blå bølgene, den søte lille jenta i miniskjørtet, og moren hennes. Bak stranda er en høy mur, og på den henger diverse klesvask. Jeg tar bilde av den også. Plutselig ser jeg noe litt rart hengende der på muren. Det ser ut som en baby? men den er litt inntørket, liksom. Den kan jo ikke være ordentlig. Ved siden av henger det noen flere små kroppsdeler. Merkelig. Jeg våkner plutselig i fra drømmen min.
Dette drømte jeg nå i natt. merkelig, ikke sant? Det var en ganske positiv drøm, til tross for det siste som skjedde. Jeg ble ikke skremt av det av en eller annen grunn. Det bare var der på en måte… For et par netter siden drømte jeg enda en rar drøm;
Alle snakker om det. Og på grunn av det, er nok alle litt redde også. Jeg ser folk over hele Haua gløtte bekymret opp mot himmelen med jevne mellomrom. Ingen vet hva de kan forvente, eller hva de skal gjøre. Jeg har også hørt ryktet, som alle andre. Opp til flere ganger. " I dag vil sola bli så sterk at alt som er grønt vil ta fyr. Jeg har selv på meg en jakke med noe grønt på, og en grønn truse. Kan ikke gjøre mye med det. Nå bare venter vi, alle sammen. Jeg treffer ikke noen jeg kjenner, men snakker med alle sammen alikevel. Tenk om de ikke har hørt! Sola går snart ned, og jeg lurer på om det bare er en spøk. En slags syk aprilsnarr, eller noe. Ved banken sitter mammaen min. Jeg setter meg ned med siden av henne og venter, mens vi diskuterer om dette kan være sant. Kan virkelig sola tenne på alt av en farge? Sola bikker snart over fjellene. Den blir mindre og mindre, men rett før den går ned kommer et blendende lys. Alt er hvitt. Jeg aner ikke hvor mye tid som går mens vi sitter der og ser hvitt. Når lyset forsvinner blir det veldig mørkt, og jeg ser ned på jakken min. Jeg hadde tenkt til å ta den av meg når det skarpe lyset kom, men idet alt ble hvitt var det som om tanker ikke eksisterte lenger. Jeg har sett på jakken i flere minutter før det går opp for meg at den ikke brenner, og jeg reiser meg ustøtt opp igjen sammen med min mor.
Det er vanskelig å huske alt i fra drømmene mine, men dette var hovedpoengene. Det er skjelden noen mening med mine drømmer; de bare dukker opp i en eller annen merkelig og ulogisk form. Jeg vet ikke om alt blir skrevet riktig slik det var heller, men så godt som jeg husker det. Uansett er både drømmen og teksten et produkt av min fantasi. Det kan vel ikke være så forskjellig. Når jeg skal skrive ned en drøm, handler det vel mest om hva jeg tenker og oppfatter a drømmen, og ikke hva det faktisk er jeg ser. Jeg husker veldig godt den gode følelsen av å være i et varmt og hærlig land, den uggne følelsen da jeg oppdaget barnekroppene som hang på veggen, og frykten for det ukjente når jeg visste at jeg kanskje ville brenne opp før dagen var omme.
Drømmene om natta kommer i fra det vi tenker på om dagene, det har jeg iallefall bevist for meg selv i natt.
Drømmen begynte med at jeg feiret bursdagen min på Betania. Plutselig kom jeg på at jeg hadde glemt All pynten hjemme! så jeg rushet av sted. Vi tok en tur innom texaco, og på trappa så vi plutselig en ganske stor fugl med noe rødt på! Jeg løp og hentet kamera, og fuglen fløy frem og tilbake, både fra og mot meg. Masse bra vinkler! Den så ut som en rød ugle (ganske spesielt), og den fløy rett over oss. Plutselig merket jeg at jeg ikke hadde blitzen oppe. Det begynte å mørkne, så alle bildene var helt mørke-.-
Jeg trykket på blitz-knappen og knipset noen bilder igjen. Etter en liten stund oppdaget jeg at blitzen ikke hadde kommet opp nå heller! Denne gangen hadde jeg stilt litt på kamera, så bildene var litt lysere, men skikkelig mørke og uklare. Plutselig fløyg ugla(eller hva det var) rett i armene på mamma, og hun skulle holde den stille for meg. Jeg hadde til og med blitzen oppe! Mamma drog fram et lite lommetøkle, og bedøvet ugla, så hun ble helt slapp. Jeg tok etpar bilder nå, men da jeg sa at mamma skulle slippe henne, så jeg kunne ta noen flyvebilder, så vi begge at det var en bakside med å bedøve ugla:P Vi kunne ikke bare la henne ligge… Etter å ha bestemt oss for å ta vare på henne til hun våknet, og så ta bilde når hun fløy avgårde, våknet jeg. Ganske synd, for jeg fikk aldri det fine bildet jeg var ute etter…
egentlig også ganske rart at mamma bestemte seg for å bedøve ugla, men det er så sin sak…
Det var ikke akkurat slik ugla så ut, men tilnermet…
Hvis du lurer på hva jeg har opplevd som ligner på dette så er det to likhetstrekk. For det første skal jeg feire 18årsdagen min på betania på onsdag, og er i full gang med forberedelsene, og for det andre så jeg og Thomas en ugle i går, da vi kjørte til Egersund. Imotsetning til den røde i drømmen fikk jeg faktisk tatt noen flotte bilder av denne! Stakkars Thomas hadde ikke med sitt kjære (og 10ganger bedre, og dobbelt så dyre) kamera, så disse bildene ble Bare mine! Gøy at ikke alltid han tar bilder som er mye bedre enn mine! (ja, jeg er litt egoistisk, men…)
apropos drømmer har jeg bestemt meg for å skrive dem ned her ettersom jeg drømmer dem, så husker jeg dem, så hvis du synes de er kjedelige, synn for deg! Kanskje var ikke denne så morro, men jeg drømmer ganske mye rart!
Det er en krig i landet mitt, og jeg løper. Snøen tynger skrittene, men jeg løper for å redde livet! Alt føles så kjent; deja vu, men jeg klarer ikke å huske hvordan det gikk. Orker ikke løpe mer! Slenger meg bak en snødyne, og ligger der. Lytter.Taper vi? Jeg hører stemmer nerme seg, er det våre? De høres ikke spesielt redde ut? tror jeg? Det går noen forbi meg, uten at jeg blir oppdaget-det er mine folk! Plutselig er jeg trygg, og reiser meg for å følge dem. Scenen frandrer seg når jeg kommer nedenfor snøhaugen og ser alt. Nå blir de jaget av en stor gravemaskin eller noe, pluss noen andre ting som jeg ikke helt klarer å oppfatte i farten. Eller kanskje jeg ikke husker det…
De roper at "vi vet akkurat hva vi skal gjøre med dere! Døden er planlagt til hver minste detalj for hver av dere!" Vi løper – er snart hjemme nå! Følelsen av deja vu er sterkere enn noen sinne, og nå vet jeg hva vi kan gjøre! Vi tar en liten omvei rett før vi er hjemme, gjemmer oss på en liten haug, og så kan vi begrave dem i et snøskred hvis de ikke forsvinner. Det er plutselig bare to mennesker som er med meg, de andre må være døde? Og vi løper! Pusten river nå, jeg var aldri i god form. Jeg oppmuntrer de andre til å løpe videre, men et sted tar vi en 5 sekunders pause. Jeg er fast bestemt på at dette fungerte sist gang. Har det vert en sist gang? Jeg skjønner ikke…. Vi er fremme på skjulestedet. Nå er det kanskje trygt? Det har vert stille en stund, og jeg går tilbake. Nei, Jeg løper tilbake, sa til de andre at jeg hadde jo faktisk 3'er i gym mens de bare hadde toer. Husker ikke om jeg skulle sjekke om det var trygt, eller om det var det snøskredet jeg skulle sette igang, men plutselig har jeg løpt rett i armene på dem.
Denne gangen føler jeg meg klar, og moden. Jeg løper ikke lenger. Kanskje hadde jeg ikke hatt muligheten, men roen, den var der. Jeg vet ikke hva de skal gjøre med meg, men jeg er også stolt på et vis; De andre gjemmer seg fremdeles!
Drømmer er spennende ting, og jeg tror jeg husker å ha drømt denne drømmen en gang før også. Er det alltid slik det føles etter en drøm? En slags visshet om at en har drømt det før? Kanskje er det bare meg, eller kanskje drømmer jeg faktisk de same drømmene flere ganger.
et par andre drømmer som jeg husker ganske godt er disse:
snurring og hopping mellom grantrærtrær på en færje med andrea
Kvelningen av den blåe skofushunden
Jeg blir skrapt av toget av en elg
Rottenes hevn(mareritt!!)
Møtet med Ariel og Fomle i Sokna
Vampyren som spiste munnen min(mareritt)
Har du lyst til å høre noen av dem, så forteller jeg gledelig her på bloggen, eller om du spør meg;)
Har du en drøm å fortelle meg?
i så fall; skriv det på en kommentar, eller på bloggen din, og send meg en link:)
må forresten få presisere at noen av de drømmene er i fra jeg var liten:)
