Hva er et parforhold for deg?

Når kan man si “Jeg elsker deg”? Hvor seriøst er mitt forhold? Skal jeg slå opp med ham? Er jeg klar til å gifte meg enda? Hvordan vet jeg at han liker meg? Det er mange spørsmål man kan stille seg, og jeg tror ikke jeg kan svare på alle her nå, (selv om jeg egentlig har veldig lyst) for det ville ha blitt et grusomt langt innlegg.

 ET PARFORHOLD ER FOR MEG:

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

*Ikke følelsebasert. Mange tror at forelskelsen varer evig og at hvis følelsene plutselig forsvinner, var det nok ikke meningen. Her har jeg en veldig klar mening, som jeg er ganske sikker på at stemmer: Forelskelse er en følelse. Den er fantastisk, og herlig. Den kan også være veldig vanskelig og forvirrende. Forelskelse er ikke det samme som kjærlighet. Kjærlighet er et valg. Vi velger å elske på tross av feil og mangler. I gode og onde dager. Slik jeg ser det, bør man velge partneren med omhu, og deretter holde seg til det valget. Ikke gi slipp når forelskelsen forsvinner. Hold deg heller til valget om å elske. (Les gjerne Her om hvordan denne kjærligheten er.)

*En god porsjon arbeid. Som sagt: Hold deg til valget om å elske. En kjærlighet som elsker på tross av, og ikke på grunn av. Mange ganger vil dette si å sette seg selv til side. Gi, Gi og Gi, selv om du føler at du ikke gjør annet. Gå å hent et glass vann til din kjære, selv om du har hatt en lang og vanskelig og slitsom dag. Spør hvordan h*n har hatt det før du forteller om dine problemer. Selvsagt må det være en viss balanse; vi skal jo ikke bli selvutslettende, men instill deg på å gi mer enn du får. 

Det handler ikke om å gi og ta, men å gi og få!

*Å velge perspektiv. Jeg kan fortelle om mitt kjærlighetsliv og få det til å høres ut som et klissete romantisk eventyr. Jeg kan også fortelle om usikre, vanskelige og tunge sider ved forholdet, slik at du blir sjeleglad for at du er singel. Jeg kan gjøre begge deler uten å lyve. Alt handler om hvilket perspektiv jeg har. Hvilket synspunkt jeg velger. Igjen snakker jeg om valg; og det er faktisk det! Vi kan velge, selv om det er vanskelig noen ganger.

Selv om jeg ikke ofte skriver om det på bloggen (eller tilnermet aldri), har jeg og Thomas selvsagt krangler. Vi har problemer og vanskelige greier i forholdet. Alle har det! (før eller senere i det minste). Vi lurer oss selv om vi tror at gresset alltid er grønnere på den andre siden. Det handler om gjøre det beste ut av de ressursene du har, og velge et positivt perspektiv.  

*Noe man respekterer. Man avslutter ikke et parforhold uten videre. Etter evinnelig mange timer med såpe- og “reality”-serier er jeg takknemlig for at jeg har hatt fornuftige folk rundt meg som har holdt meg på jorda og forklart meg at mange av seriene gir et usunt og feil inntrykk av det å være i et forhold. Kanskje gir de et inntrykk av et perfekt forhold. Kanskje begrunner de et brudd med at “følelsene forsvant.” Det overrasker meg hvor mange som gjør det samme i virkeligheten. Med disse “forbildene” i bakhodet er det nesten ikke rart at skilsmissestatistiskken er på omtrent 50%! (Og det er bare de som har giftet seg!). Etter min mening skal man tenke seg litt om før man blir sammen med noen, og tenke seg enda mer om før man skulle gjøre det slutt igjen. Å bli sammen er en forpliktelse, og bør respekteres.

 Credits: Har fått mye av min “visdom” fra Kjersti. Er utrolig takknemlig for det! Selvsagt har også mamma spilt en stor rolle, og de fantastisk bra verdiene jeg finner i bibelen.  

 Er det noen av spørsmålene i innledningen du kunne tenke deg at jeg svarte på? Jeg tror jeg skal skrive litt om mitt syn på forlovelse og det å inngå ekteskap etterhvert, i hvert fall. 

Hva er du enig og uenig i?