Husker du det sukkersøte innlegget jeg skrev i går morges? Om hvor fint det går med trening og amming og alt? Joda, men det fikk seg en liten knekk i går. Som nevnt, forstuet jeg foten. Og det gjorde ting ganske mye vanskeligere.
Siden jeg skulle være uten Thomas første halvdel av dagen (og ikke kunne legge vekt på foten), ringte jeg mamma. Hun hadde heldigvis tid til å være min personlige assistent noen timer (stakkars). Jeg hadde sju punkter på to-do-listen min i går, og fikk bare krysset av ett; Få besøk. Men det var koselig å treffe Mira, onkel, tante og søskenbarna, samt lillebror. Resten av planene får jeg bare utsette på ubestemt tid. Heldigvis er foten en god del bedre i dag.
I tillegg til dette ble Miriam skikkelig vanskelig i går kveld; jeg tror hun må ha hatt vondt i magen. Ingenting hjalp. Og etter å ha stått opp kl halv 5, og deretter hatt huset fullt av folk hele dagen fra klokka 9, var jeg ganske gåen. Vi ble skikkelig slitne og frustrerte begge to, når hun ikke ville sove, og ikke slutte å skrike. Heldigvis sovnet hun godt til slutt, så etter en natt med en del søvn, samt en morgendusj, føler jeg meg mye mer oppegående igjen.
I dag får vi besøk av helsesøster. Tror det blir greit å få en forsikring om at alt er fint med Miriam, og en mulighet til å snakke om det som er vanskelig.
Se på den Nydelige jenta vår:
Miriam med to oldemødre
Miriam med bestemor og søskenbarnet Isak.
Miriam og mamma: det første badet.