Måned: juli 2015

Den første natta på roadtripen vår ble tilbrakt hos grandtante i Romsdalen. Der er fjellene høye og snødekte, været fint, og naturen overnaturlig vakker. Vi ble værende en hel dag før vi reiste videre på neste etappe, og her er noe av det vi gjorde denne dagen…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi tuslet ned til fjorden, noe som bare er et par hundre meter. Solte oss sammen med de hyggelige naboene. 

Jeg fikk ta at jeg ville fra tante Elis stoff-lager – så nå har jeg enda mere jeg vil sy når jeg kommer hjem!

Vi fikk se en del ting som oldefaren min laget. Han var møbelsnekker, og startet også firmaet bussbygg, som enda eksisterer i Molde. 

På kvelden tuslet vi en tur gjennom et hyttefelt og bare nøyt den vakre vestlandsnaturen….

Thomas, Bestemor Norun, Tante Eli.

På turen oppdaget vi også denne snåle, hvite sneglen. Trodde det var en albino, helt til vi fant en til, bare noen meter unna. Noen som vet hva dette er? Kanskje en ny art? 🙂

Jeg var til og med så heldig å få plukket meg noen markjordbær. DA er det sommer 🙂

Denne nydelige blomsten ligner litt på orcidè. Jeg lurer fælt på om jeg kunne fått den til å vokse i hagen min… 🙂 Noen erfaringer?

Den første etappen på årets ferie gikk som i fjord til Romsdalen, hvor grandtante bor. Og den første gangen jeg følte trangen til å ta bilder, var når snøen begynte å dukke opp, på Suleskard.

I år var vi så heldige å ha med oss bestemor oppover vestlandet. Måtte stoppe å ta en “fjellfie” sammen med snøen. Ellers går turen omtrent slik: Thomas kjører, Ingrid leser, og bestemor betrakter naturen. 

(PS: Jeg ville ikke vanligvis ha brukt orden selfie om dette bildet, da jeg ikke tar det selv. Men jeg leste ordet fjellfie for første gang i dag, og er desperat etter å bruke det selv, som enhver ivrig unge ville vært. Så jeg drog nytte av nesten-anledningen)

Været var nydelig, og stemningen god idet timene tikket av sted, fjellene ble høyere, fjordene flere, og kakeboksen tommere. 

Vi tok oss mange pauser underveis. Dopauser, fotopauser, spisepauser, geocaching-pauser og ispauser. Tur er tur, og man må kose seg underveis 🙂

For ikke å glemme en grillpause i Voss.

Omsider begynte det faktisk å bli mørkere, og jeg sleit med å lese videre i boka (som snart var ferdiglest på den lange turen).

Men før sola takket for seg, gav den oss et fargeshow uten sidestykke. Vi var så heldige å få nyte det fra midten av fjorden, på en av (de alt for mange) ferjeturene våre.

Knappe to timer senere, begynte sola å stige igjen. Så vi slapp å savne henne for mye! Enda var det litt vei igjen… Stemningen i bilen var fremdeles god. Men dalende. Vi kom et kvarter for seint til ferja som gikk 01.15 på natta, og måtte vente halvannen time på ferjakaia. Etter et par feil-kjøringer som kostet oss et par timer falt dette i litt sur jord. Men ok: Tur er tur. 

Så humøret tvinges fremdeles til et akseptabelt nivå idet vi vugger over langfjorden, og tar fatt på den siste, korte etappen til Røvika – et paradis på jord. Der får vi frokost før vi stuper i seng hos snille, gode Tante Eli.

Fortsettelse følger 🙂