Vi brukte en god del tid og tankekraft på å planlegge borpynten. Løpere ble bestilt fra Ebay (her). Oppsatsene ble laget av mamma (mer om blomster her).
Lysholdere med diamant-pynt ble lånt fra Urdals Planteskole, gaveposene kjøpte jeg billig (her), og bordkortene kan du lese mer om her. Serviettene bestilte vi også gjennom mamma, og brettet dem i en enkel, standard vifteform. En stor takk til jentene som var med å brettet servietter og dekket på dagen før 🙂
En samling bilder av oss to ble rullende på skjermen bak hovedbordet…
Det tok overraskende lang tid å dekke og pynte bordene. Vi hadde flere gode hjelpere, og uten tror jeg ikke at vi kunne ha kommet i mål den siste dagen. For vi stod på i fra morgen til natt. Jeg og Thomas gikk hjem (siste dag som forlovet) klokken 23.30 med en del små bekymringer, og mange store forventinger og håp for morgendagen.
En av de personlige detaljene i bryllupet vårt som jeg er veldig fornøyd med, er de to snorene som ble hengt opp i gangen. Den øverste snora var fylt med bilder av meg og Thomas fra før vi ble sammen, helt til nå, og på den nederste snora hang en rose fra hver bukett han har gitt meg (tørket, så klart). På hjerteformede kritt-tavler stod en kort beskrivelse av hva “utstillingen” viste.
Jeg var selv veldig fornøyd med disse detaljene fordi det var personlig, dekorativt, og artig for gjestene (eller andre) å se på. Jeg var litt usikker på hva vi burde gjøre med rosene etterpå, så vi endte opp med å kaste dem. Hvor mye skal man egentlig ta vare på?
Men bildene ble ikke kastet. Gjestene fikk lov til å ta med seg et bilde hver rett før de skulle gå, og på baksiden av bildet hadde vi festet “våre beste råd for å finne kjærligheten,” som er som følger:
Hans beste kjærlighetsråd: “Når du først har funnet Henne, stå på til hun blir din.”
Hennes beste kjærlighetsråd: “Vær sen til å gi deg over til en mann, men enda senere til å gi slipp på ham.”
Rådene har litt sammenheng med hvordan vi ble sammen – så det var nok litt artigere for de som hørte talene våre 😉
Fordelen min når det gjelder blomster, er jo at mamma er gartner, og eier sin egen blomsterbutikk/hagesenter. Dette gav meg masse muligheter når det kom til blomster. For det første hadde vi kjørt inn en hel haug med trær og planter (se her også) som vi bare hadde lånt. På alle rekverk og på pianoet hang små potter med sommerblomster i – alt gikk selvsagt i fersken.
Og så var det alle oppsatsene da. Igjen var mamma en nøkkelperson, og laget alt av oppsatser og buketter. Jeg og Thomas reiste til Stavanger for å plukke ut de riktige blomstene direkte hos forhandleren som leverer til blomsterbutikken. Siden vi tilfeldigvis skulle hente grandtante på flyplassen den samme dagen, ble hun og bestemor også med.
Vi plukket ut, og mamma bestilte. Og vi endte opp med tre sorter i fersken (Nellik, Germini, og noen bær jeg ikke husker navnet på) og en del hvite sorter (Brudeslør, Ridderspore, Roser, Krysantemum, og Fresia). Mamma laget en til hvert bord av dekorasjonen nedenfor.
Hvis du vil ha noen anbefalinger når det gjelder sorter, så likte jeg veldig godt fresia i buketten, og Germini er jo nydelige – og fåes i alle farger.. Dessuten er jo brudeslør greit som fyllmasse, og roser er jo bare klassisk og nydelig. Den neste oppsatsen ble brukt til bordet vi (brudepar med foreldre) satt på. Vi hadde to slike.
De to skjønne brudepikene mine fikk også hver sin lille oppsats dandert i en kurv som vi spraymalte hvit. De var utrolig flotte sammen med pikene – bilder kommer etterhvert 🙂
Og til slutt har vi brudebuketten. Jeg hadde spesifisert at jeg ville ha en “fri” bukett som ikke var for stram eller kjedelig. Ville også ha noe som hang ned. Og resultatet kunne faktisk ikke ha blitt bedre. Jeg elsker buketten min! (holder den litt sidelengs på bildet, men) Fargene, formen, og alt var fullklaff!
Nå står buketten parkert på hylla i stua, og har begynt sånn smått å visne. Men den stod jammen lenge først. Nå fikk dere forresten også en liten sniktitt på kjolen 🙂 Min eneste “anger” når det gjelder blomster, er at det ikke var sesong for Liljekonvall – det hadde jeg veldig lyst på. Menmen. Ingen krise i det hele tatt 🙂
De fleste bildene i dette innlegget er tatt av Kjersti.
Når man planlegger et bryllup, har man en million ting å tenke på. Og lite visste jeg om hvor mye arbeid som faktisk ventet etter bryllupet også.
* For det første var det gavene. Vi brukte en hel dag på å pakke ut, vaske, sortere og plassere alle gavene. Og så var neste oppgave å sette seg nogenlunde inn i hvem som hadde gitt hva, og å lese alle kortene (og en solid jobb).
* En annen klattete jobb var alle de som skal ha betaling. Toastmastere og sangere, teknikere og film/foto-folk samt hår, sminke, og servitører. Det er mange som skal ha sitt, og vanskelig å bestemme hvor mye det blir på hver.
* En tredje ting som må gjøres er alle takkekortene. Og dette er jo i utgangspunktet en koselig jobb, tenkte jeg. Det er gøy å lage takkekort! Men jeg kan si deg det med en gang: Det som ikke er like moro, er å klistre igjen et lass med konolutter, og deretter skulle prøve å finne eierne av navnene (hvorav du kjenner ca 50%).
* For ikke å snakke om overgangen med flytting. Det tok to dager før jeg fikk hentet dyna mi hjemme – så vi delte imens. Nå venter jeg på å få hentet jakkene, smykkene, og en del av hobbytingene. Du trenger dem ikke ofte, men når man gjør det, så er det utrolig irriterende. Så jeg har enda en liten flyttejobb å gjøre, selv om jeg synes jeg var flink å fikk flyttet det meste før bryllupet.
Så det har vært noen travle dager – og i og med at vi bare har en bil, får jeg ikke gjort enormt mye (flytting og sånt) på dagtid. Så dagene flyr fort! Vi har også hatt uforskammet mye besøk, for å prøve å kvitte oss med noe av kakene. Men nå tror jeg snart vi må kaste resten av bryllupskaka også. Har endelig kommet til den nederste (gigantiske) etasjen, men har sikkert nok kake til 50 personer enda.
Jo, også en siste ting. Alle kakefatene må tilbake til sin rettmessige eier. Værre puslespill har jeg sjelden vært med på..
Nå har eg vært gift i omtrent fire dager, og tenkte at det var på tide å beskrive opplevelsen.
For det første har jeg allerede lært enda mer om Thomas. Det å bo sammen er en ny opplevelse, og selv om vi kjenner hverandre veldig godt, er det alltid noe nytt å lære. For eksempel så pusser han tennene med lunkent vann. Han blir glad hvis han får med seg gulrøtter på jobb, men vil ikke ha amerikanske blåbær. Alle disse småtingene er på en måte skatter som jeg prøver å samle på – for jammen er det deilig å kjenne en person så godt. Og hei; vi skal jo tross alt bli ett her. En annen “skatt” er at han er vanvittig dårlig til å skylle og brette melkekartonger. Men det har vi et lite kurs gående om.
En annen kjekk bivirkning av å gifte seg, var at jeg flyttet. Jeg kan nå gå å legge meg i leiliheten hver eneste kveld sammen med min kjære, og han (heldiggrisen) slipper å kjøre meg hjem hver kveld. Ja, det er faktisk et gedigent pluss! Leiligheten er dessuten flott (dog litt full etter å ha stablet inn alle bryllupsgavene) og vi har verdens beste naboer (forloveren min og mannen) som forresten inviterte oss på grillmat på søndag. Kos!
Jeg må også røpe at vi allerede har kranglet. Jeg vet ikke om det er totalt unormalt, men vi krangler rett som det er, og det stoppet ikke selv om vi fikk en ring på fingeren(igjen). Jeg vet ikke om hvetebrødsdagene skal være totalt uten problemer – i såfall har vi bommet litt. Men jeg tror at det er viktigere å ha et forhold som tåler litt krangling, enn å ha et som klarer seg uten krangler lenge, og så plutselig bryter sammen. Så jeg tar ikke det så tungt. Som sagt skal vi bli ett, og da er det nok noen kanter og vinkler som må slites litt ned på oss begge først.
Også er det følelsen. Jeg kjente den aller mest rett etter bryllupet. En altoppslukende, neddopende følelse som slår inn over hjernen og får den til å flyte som en gassballong. En tanke om at “nå er vi faktisk gift” sender ut signaler til hjernen, og ballongen fylles. Og så er det bare flytende, duppende, rolig lykke en stakket stund. Følelsen kan også bli utløst idet man våkner, og oppdager at man ikke er alene. Eller når man gruer seg til å gå hjem sent på kvelden, og innser at man allerede er hjemme.
Så konklusjonen er vel at det å være gift, passer meg helt utmerket. Og jeg gleder meg til mer av hva livet har å by på!
Slenger inn en #selfie – trøtt, men fornøyd kone 🙂
Nå leser jeg systematisk igjennom bibelen for andre gang, og har tenkt til å skrive litt om hver bok ettersom jeg blir ferdig.
Tittel: Klagesangene (25 av 66)
Forfatter: Antagelig Jeremia
Datering: 587 f.kr.
Innhold: Boken skildrer et fortvilet folkeslag, og en fortvilet mann. Jeremia er sendt som profet for å tale til folket, og kjenner på byrden av å hele tiden gi dårlige nyheter. Men i en vanskelig situasjon preget av ufred og kriser, finner folket at de fremdeles kan stole på Gud, også i sine vanskeligheter.
Min Mening: Boka gir oss et godt eksempel på hvordan smerte og lidelse kan føre oss nærmere Gud, og ikke lengre i fra ham. Gud er ikke imot sorg og vonde følelser, men lar oss utrykke dem. Da kan det å lese klagesangene(eller f.eks. Job) være en hjelp.
Det å gifte seg og flytte har hatt en litt negativ effekt på bibellesnings-rutinen min. Det er vanskelig å lage seg nye vaner, så jeg har litt å jobbe med der. Tiden ser også ut til å rase av sted hele veien. Men det roer seg vel etter et par uker, når jeg har kommet skikkelig på plass i leiliheten…
Jeg valgte å samle kirken og lokalet i ett innlegg siden de praktisk talt er samme tingen. Vi feiret nemlig festen i kafeen i menigheten vår, Betania.
Vielsen fant altså også sted i Betania, Sokndal. En pinsemenighet som ligger nær oss både geografisk, og følelsesmessig. Thomas var en helt når det kom til å dekorere salen hvor vi skulle si Ja. Han skiftet filterne på alle lyskasterne til fersken, og brakte inn en hel skog fra Planteskolen (det er fordelen med å ha en mor som eier et hagesenter). Jeg kommer til å skrive mer om selve vielsen etterhvert…
Lokalet forøvrig var heller ikke fritt for blomster og planter. Her følger noen bilder fra gangen, hvor vi hadde satt ut flere sofaer som folk kunne slappe av på.
Må beklage litt uklare bilder, men de ble tatt halv 12 om kvelden, så øynene til dette A-mennesket så helt i kryss allerede 😛
Og så til slutt et bilde i fra selve festlokalet. Igjen hadde Thomas stilt inn ferskenfargede lys, og jeg hadde pyntet bordene sammen med en haug hjelpsomme mennesker – Tusen, tusen takk! Lokalet er lyst og nøytralt i fargene, så jeg følte en stor frihet når det kom til pynt. Det kommer mange flere bilder med detaljer etterhvert, men jeg var i hvert fall kjempefornøyd med lokalet! Se bordplasseringen her.
Hvetebrødsdagene er i gang, og de nytes, men det er mye å ordne og fikse. Nå har jeg omsider fått meldt flytting og endret navn. Også håper jeg at jeg får fikset litt av økonomien etter bryllupet i dag – det er mange som ikke har fått pengene sine 😉
I dag er min første dag som gift, og jeg svever egentlig enda litt på en rosa sky. Eller var det en sky av gaver? Stua vår er nemlig proppfull av gaver i alle formater, så vi kommer nesten ikke frem. Jeg har ikke egentlig tid til å blogge så skrekkelig nå, så jeg sparer bryllupsinnleggene litt til, og deler heller en sunn hverdagsdesert som jeg fant oppskriften på HER.
Sjokoladekremen er laget av kokosmelk, noe man får i de aller fleste dagligvarehandler, kakao og søtning. Konsistensen er omtrent som sjokolademousse, og den er veldig mektig. Og etter litt tid i fryseren ble det en herlig motgift mot søtsuget som melder seg på kveldene.
Det skjer masse nå. I dag har vi sett på hus, hentet alle gavene og spredt dem utover stua (som nevnt), og i kveld skal vi ha restefest med noen venner – så må jo rydde stua. Jaja. Livet som gift er deilig, folkens!
I dag er dagen! Nå skjer det! Jeg har såå mange tanker i hodet, men tenkte bare å skrive noen få ord om dagen i går, så kommer alt det andre etter hvert.
I går var dagen da ALT skulle spikres. Alle detaljer, og all pynt måtte ordnes, og det var tusen ting, og hundre hjelpere å holde styr på. Jeg tok alt med knusende ro mesteparten av dagen, og prøvde å stresse ned min tilkommende mann og svigermor. Men mot slutten av dagen ble det nok for meg også, og jeg tumlet i seng klokka 12 med dundrende hodepine. Klarte allikevel å ta noen snapshots av pynten først – det kan jeg jo ikke i dag.
Nå er stua (til mamma) fylt opp med snittblomster i alle fasonger, og en haug med oppsatser og buketter. Jeg gleder meg så til alt kommer skikkelig i gang! Har sååå mye å se frem til i dag! Men nå har jeg ikke tid til å skrive mer. Blogges!
Bare èn dag til jeg er gift. Bare èn dag til jeg går opp kirkegulvet, og skal si ja. Bare èn dag til jeg flytter ut. Bare èn dag til jeg og Thomas skal bli ett. Bare èn dag igjen nå. Følelsen som beskriver meg nå er forventningsfull. Jeg er (mystisk nok) ikke stresset. Ikke nervøs. Ikke tvilende. Jeg bare gleder meg. Både til morgendagen, og til å ha den overstått.
Planen for i dag er å pynte lokalet og se over alle detaljer som skal være på plass nå snart. Også må jeg se gjennom talen min. Og tusen andre ting som jeg har glemt nå. Over og ut.
