Egentlig føles det som om jeg har hatt ferie en uke allerede, for jeg har ikke vært på skolen siden forrige tirsdag (den ene læreren vår reiste til Spania, så vi har skrive-dager). Men i dag begynte egentlig den ordentlige høstferien. Det er ikke en selvfølge at vi har høstferie, så jeg er veldig glad for det. Og denne ferien hadde vi kun to innleveringer vi skulle gjøre; en i Fonetikk og en i Litteratur (Engelsk). Den første ble jeg ferdig med før ferien begynte, og den andre begynte jeg på i går, men jeg nærmer meg allerede målet.
De delene av dagen som ikke har gått til oppgaven har jeg brukt til å lage tomatsuppe, gå en tur i banken (for jeg kommer ikke inn i nettbanken -.-). Nå skal jeg spille Ninja Fishing til jeg har mannet meg opp til å ta en joggetur før Swing-kurs i kveld….
I det siste har jeg blitt veldig glad i sangen ovenfor. The proof of your love.Sangen handler om at kjærlighet skal ikke bare snakkes om og læres om og høres om. Kjærlighet skal gjøres. Men alt det vi gjør har ingen betydning hvis det ikke blir gjort i kjærlighet. Hvis du gir penger til de fattige, men ikke har kjærlighet, hvem er egentlig fattig? Hvis du gjør alle de riktige tingene utad, men ikke av de riktige grunnene; hva hjelper det egentlig?
Midt i sangen leser han opp et bibelvers fra 1.korinterbrev13. Kjærlighetsverset. Det er så vakkert på engelsk (The Message) at jeg bare måtte ha det med på bloggen min.
If I speak with human eloquence and angelic ecstasy but don’t love,
revealing all his mysteries and making everything plain as day,
and if I have faith that says to a mountain, ‘Jump,’ and it jumps,
but I don’t love, I’m nothing.
If I give everything I own to the poor and even go to the stake to be burned as a martyr,
but I don’t love, I’ve gotten nowhere.
So, no matter what I say, what I believe, and what I do,
I’m bankrupt without love.
I bibelen står det at Gud er kjærlighet. Da får disse versene en helt ny dimensjon; en helt ny dybde. Denne gangen får jeg ta det på norsk, så alle henger med:
“Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har GUD, da har jeg ingen ting vunnet.“ -Understreket ord er byttet ut av meg
Jeg håper du henger med litt lenger i tankene mine; Gud er kjærlighet. Vi MÅ ha kjærlighet for at alt det gode vi gjør skal gi mening. Og nå har jeg enda en Youtube-film til deg. Emanuela forteller om et problem jeg kjenner meg veldig igjen i. Når man går i en menighet og har vært kristen en stund, så blir man ofte ganske god til å gjøre “kristne ting.” Si fine ting til hverandre. Arrangere gode møter og spille bra lovsang og lese mye ii bibelen. Men alle disse kristne, gode tingene kan bli så viktige at vi glemmer det viktigste!
Vi må ikke glemme å ha kjærlighet. Vis kjærlighet til Gud med de tingene du gjør, men pass på å pleie forholdet på andre måter enn å bare “gjøre masse ting for Ham.” Tenk deg å være gift med en ektefelle som jobber 24/7 for at du skal ha det best mulig. Eller som ALLTID gjør husarbeid når h*n er hjemme. Ville du ikke heller hatt han/henne til stede innimellom? Slik er det med Gud også. Han liker at vi gjør fine ting, men Han vil også tilbringe tid med oss som hans kjære, elskede barn! Hvis man ikke tilbringer tid med den man elsker, så blir de kjærlige handlingene mindre verdt også, stemmer ikke det? Så jeg sier heller som i sangen: Let my life be the proof. The proof of your love!
Av og til slår det meg hva jeg egentlig skriver på bloggen. Som det står i sidemenyen: “Masse små mirakler som jeg vil dele med dere…” Men er det egentlig det jeg vil? Dele et rosenrødt liv i sus og dus uten sorg, problemer eller sinne?
Ingen har perfekte liv. Ikke jeg, ikke de på topplista. Vi har alle oppturer og nedturer. Jeg har en tendens til å holde nedturene for meg selv. Når jeg krangler med Thomas eller er sint på mamma, eller mister kontakten med noen som har betydd masse for meg, så skriver jeg ikke om det på bloggen. Og det er en god ting; jeg har ingen ønsker eller ambisjoner om å brette ut hele livet mitt på bloggen. Eller andre sine liv, for den saks skyld. Men jeg følte et behov for å poengtere at de finnes hos meg også; Nedturene. Vi har alle våre sorger og problemer. Bekymringer for andre og bekymringer for fremtiden.
Ikke la en rosablogg, eller et tilsynelatende perfekt liv dytte deg lenger ned. For alle har sine problemer å streve med. Det er bare ikke alle som deler dem.
Når det er sagt, så mener jeg ikke at livet mitt er forferdelig heller. Jeg har oppturer og nedturer. Gode og dårlige dager. Men heldigvis er jeg velsignet med flest gode.
Synes du at jeg burde være mer åpen om dårlige dager også på bloggen, eller fokusere mer på at livet ikke alltid føles som et “mirakel”?
Denne uka har det vært vanvittig mye som har skjedd. Mange fylker har høstferie nå, og det er så kjekt når venner kommer hjem fra studiene sine på ferie!
Skole
De to innleveringene som jeg hadde tenkt til å bli ferdig med i begynnelsen av uka mangler enda en del arbeid. I dag har jeg (endelig) vært flink og jobbet med litteratur-innleveringen om Huckleberry Finn. Nå er i hvertfall en slags plan laget klar, så nå gjelder det bare å faktisk skrive teksten. Men jeg har gitt meg for i dag. Hvis jeg klarer å bli ferdig i helga har jeg ferie neste uke <3
I går hadde jeg flotte Charlotte på frokost-besøk. Nybakte rundstykker og ferskpreset juice var en ypperlig start på dagen (jeg kunne jammen begynt å spise frokost hvis jeg fikk sånt hver dag). Var også på en bytur til Egersund og koste oss med å kikke i butikkene og kjøpe varm kakao på Cafè Mocca. En annen gøy ting med i går var at jeg laget hjemmelaga Snickers. Det gikk med store mengder sukker, og tok lang tid, men Boy, was it worth it! Superdigg! Etter et ungdomstyremøte ble dagen endt hos Charlotte, hvor en herlig gjeng med god-folk var samlet. Vi så filmen xXx (triple x) og spiste umenneskelige mengder søtsaker og deretter litt søt desert. Überkos!
Hverdagen forøvrig
Og sånn er dagene! Stappfulle av gode inntrykk og fine minner som jeg skulle ønske jeg ville huske for alltid. Jeg hekler, leser, strikker, baker, synger, går på møter, og treffer venner. Og jeg har til og med klart å jobbe noen timer, så det kommer litt penger i kassa (noe som trengs sårt).
-Bilde er ikke tatt/laget av meg, men jeg vet ikke hvor jeg fant det. Lå bare på pcen min 🙂
I kveld går volvoen til Egersund, og fine Caroline! Gleder meg veldig ^^
“It was little more than a shadow, and it scuttled down the darkened hall fast, like a little patch of night.”
Boktittel: Coraline
Forfatter: Neil Gaiman
Innhold: Denne thrilleren sendte skrekkblandet fryd gjennom kroppen ved flere anledninger og det enkle, men geniale språket får deg til å følge intenst med lille Coraline som går gjennom en gjenmurt dør og oppdager at hun er fanget i en parallell verden hvor “de andre foreldrene” har knapper sydd i øynene og de eneste godtatte kjæledyr er svarte rotter md røde øyne.
Minmening:Som sagt: Skrekkblandet fryd. Spennende, lettlest, gøy. Koste meg så lenge det varte, men boka forsvant på to korte dager….
Terningkast: 5. Spennende! Jeg anbefaler boka til deg som er over 11 år og glad i en småskummel bok 🙂
Jeg kan jammen ikke klage når dette er pensumlitteraturen min er som dette 🙂 Nå har jeg lest alle bøkene på (skjønn-)litteraturlista utenom Harry Potter. Og kost meg med det!
Været på bryllupsdagen er (dessværre) ikke noe man kan kontrollere. Derfor kan det være lurt å tenke igjennom hva man skal gjøre om det blir dårlig vær. Det beste fotolyset kommer når det er lett skyet, men det finnes mange ting man kan gjøre for å få kreative bilder selv om været ikke samarbeider. Et vennepar av meg fikk noen nyydelige bilder pga. tåke på bryllupsdagen. Se bildene HER. I dette innlegget har jeg samlet noen nydelige bilder som er tatt i regnvær. Det er nesten så jeg ønsker meg litt sprutregn på dagen… Men bare nesten 😉
Trikset ser ut til å være kraftig belysning fra bak brudeparet. Da lyser man opp vanndråpene i lufta. Det er nok også en god idè med noe slags lys mot ansiktene, så det ikke bare blir silhuetter(de det siste bildet sammenlignet med det første)
På lørdag stod jeg på stand i sentrum, for da var det markedsdag! I anledning kjærlighetsuka solgte vi blandt annet disse røde dekorasjonene som mamma har vært med å lage.
I tilleg hadde jeg med et lite utvalg av gaveartikler fra blomsterbutikken vår. Veldig masse fint 🙂
-Koselig å stå på stand i Sokndal, for da kommer det så mange kjente innom! Med fint vær på toppen ble dette omtrent den beste måten jeg kan tenke meg å tjene penger på 🙂
Nå leser jeg systematisk igjennom bibelen for andre gang, og har tenkt til å skrive litt om hver bok ettersom jeg blir ferdig.
Tittel: Femte Mosebok (5 av 66)
Forfatter: Moses
Datering: Ca 1440 f.kr.
Innhold: Gjennom den siste av mosebøkene følger vi omsider Israelsfolket til landet Gud har lovet dem. Gjennom hele boka (og de foregående) ser vi Guds trofasthet på tross av at vi er troløse. Han demonstrerer sin kjærlighet til alle menneser gjennom sin kjærlighet til Israelsfolket. Mye av boka er også Israels lover og forskrifter.
Min Mening: Boka var nokså tung å lese, men det lærer meg egentlig bare enda bedre noe et stort forbilde sa en gang; For å finne de største skattene må man grave dypere! Så jeg koser meg med å grave dypere i bl.a. mosebøkene 🙂
For en god uke siden var jeg og Thomas i fugleparken på Jæren for å ta noen konfirmantbilder. Etterpå tok vi turen til Stavanger på date/shopping/kosetur. Vi fikk treffe vårt nydelige vennepar Vibeke og Prince, og koste oss stort! Her er noen av bildene fra fugleparken:
En mann var dratt til butikken sammen med den lille datteren sin. Da de skulle hjem, hadde de atskillige poser med varer å bære. Og jenta spurte faren om han ikke kunne la henne få bære en av dem. Han fant den bæreposen som var lettest og sa: «Er du sikker på at du vil gjøre dette? Vi har et stykke å gå fremdeles.»
«Ja, pappa,» svarte hun. «Jeg er veldig sterk!» Han plasserte posen i armene hennes, og så gikk de av sted.
Det tok ikke lang tid før hun begynte å sakke farten. Hun så opp på faren og sa: «Pappa, kan du bære meg, jeg er så trett.»
Han håvet inn den lille jenta med en sterk arm. Hun holdt fremdeles posen, og så fortsatte de på veien. Da de var kommet hjem, satte han henne ned på bakken og åpnet døren.
Hun vendte seg mot ham med et stort smil og sa stolt: «Jeg sa at jeg klarte å bære posen hele veien hjem!»
Når vi har kommet oss gjennom en tøff tid, smiler vi ofte og tenker: «Jeg klarte det!» Da smiler vår himmelske Far også, han som viser kjærlighet og omsorg. Han vet hvem som faktisk ga oss styrke og kraft til å bære det vanskelige.
