I dag, niende Mai, har jeg og Thomas vært i sammen i fire år. Egentlig føles det som mer. Jeg måtte faktisk telle i år (2010-2011-2012-2013: 4 år!). Og om ett år skal vi gifte oss!

Jeg synes det er herlig å tenke på. Spennende og skummelt og utrolig gøy. At vi skal flytte sammen. Stifte en liten familie og bli mann og kone. Være ett resten av livet. Ikke noe jeg tar lett på, men samtidig noe jeg gleder meg veldig til!

Men tilbake til det å ha vært sammen i fire år. Jeg vil enda si at vi er forelsket, men det er ikke på samme måten som i begynnelsen. Jeg gleder meg til å treffe Thomas veldig ofte, men forholdet er mer avslappa. Det er trygt å godt å ha vært sammen så lenge, og å kjenne hverandre så godt. Jeg tror virkelig at dere går glipp av noe, dere som kun har korte forhold. For det å kjenne en person så vanvittig godt er helt fantastisk!

Og enda bedre er det at noen kjenner deg så godt. Vet hva du tenker og føler. Ja, for det er litt sånn. Jeg kan bare se litt på Thomas når vi sitter i bilen, så lukker han vinduet fordi han vet at jeg fryser. Han kan bare si de riktige tingene for å få meg til å smile selv om jeg er kjempesur.

En ting vi hele tiden synes er litt vanskelig er å finne på ting sammen. For det blir fort litt ensformig. Gå tur i fint vær, se film ellers. Så vi er takknemlige for kreative “date-forslag” 🙂


En annen ting jeg ser at vi har blitt dårlige på, er å ta bilder sammen. Dette er fra i fjord sommer, litt etter at vi ble forlovet. Dette må vi gjøre noe med!!

🙂

Tiden tikker mot eksamen. Jeg har enda ikke panikk, men så er det enda en god uke til også. Tid til å lese, tid til å øve. Men det er jammen et par andre ting som også skal gjøres i løpet av den uka (jeg kan nevne blandt annet vårruller, baking, filmkveldarrangering, ungdomsmøte, konfirmasjon, tur med hunden, og å hjelpe ei venninne med matematikkeksamen.)

Men jeg lover at jeg skal få litt tid til Engelsk Fonetikk og Grammatikk også. Innimellom.


Ps: Hvis du ikke merket noe rart med bilde over skal jeg gi deg et hint: Studèr klokka.

Jeg har hatt en litt blandet dag. Den startet med facebookstatusen:

“Way to ruin my morning: Måtte betale 1175kroner for busskort selv om jeg bare skal bruke det fem dager før sommerferien.”

Nå kan jeg egentlig bytte den til:

“Way to make my day: Stekt laks og krydrete potetbåter med wok-grønnsaker.”

Så jeg har det bra! Skal en tur til Thomas nå straks.

Tittelen i dette innlegget er hentet fra sangen Brighter Days av Leeland. Liker den! Den har egentlig ikke noen dyp mening for meg akkurat nå. Utenom at kanskje hjertet mitt venter litt før det skal begynne å stresse med eksamen…

Her en dag var jeg og Caroline på litt fototur. Ikke så voldsomt seriøst eller planlagt, men vi koste oss. Livet er alltid gøy med gøye folk! 😀

“Sjekk hu fine!”

I morgen skal jeg på skolen igjen. Er litt herlig å snart være ferdig, men litt stress også. Siste innspurt dette skoleåret!!

 

Jeg synes dette var en veldig interessant tanke. Hvor flinke er vi egentlig til å takke Gud for det vi har? For varmt hus, god mat og venner som stiller opp. Jeg tror de fleste av oss kunne bli mye flinkere til å si takk. Et annet fint sitat er:

?God gave you a gift of 86,400 seconds today. Have you used one to say “thank you?”?

Etter at jeg kom hjem fra York har det vært absolutt full rulle! Det er så vanvittig mye som skjer på denne årstida! Dagen etter jeg kom hjem var jeg i konfirmasjon. Resten av uka har jeg jobbet (må få kontoen tilbake til plussida) og gått på skole annenhver dag og samtidig fått tid til å treffe gode venner, planlegge et “Refill” ungdomsmøte som jeg hadde ansvaret for på Betania, ha forening, planlegge jesusgruppe, lese en del, spise en del (usunn mat), sy en del (på den blåe kjolen min som er ferdig snart) og kose meg en hel del! Ikke værst på en uke!

Jeg liker å ha det travelt jeg, så lenge alle aktivitetene er fylt av mening 🙂


Og når vi er inne på dette med skole: Jeg har kun to skoledager igjen, og så to eksamener!! Om tre uker har jeg sommerferie <3

‘Who are you?’ This was not an encouraging opening for a conversation. Alice replied, rather shyly, ‘I-I hardly know, sir, just at present – at least I know who I was when I got up this morning, but I think I must have changed several times since then.’

 

 

Boktittel: Alice’s Adventures in Wonderland og Through The Looking Glass

 

Forfatter: Lewis Caroll

 

Innhold: Boka er et fyrverkeri av morsomme møter, random samtaler og masse herlig galskap. Alice i eventyrland er en kjent historie, men å lese boka på originalspråket var veldig morro. “Gjennom speilet” var også en artig historie. Boka er skrevet for barn, men på en måte som er morro å lese for voksne også.

 

Min mening: Til å være barnebøker er bøkene om Alice elegant og genialt skrevet. Perspektivet til et fantasirikt barn er veldig tydelig. Jeg koste meg med den morsomme sprøheten som går igjen gjennom bøkene. Artig!

 

Terningkast: 4. Morsom og smart, og anbefales til deg som vil ta et skritt inn i barnets fantasifulle verden, eller til barn som liker å lese.

 

På norsk heter disse to bøkene: “Alice i Eventyrland” og “Gjennom Speilet.”

 

Joda, nå har jeg begynt å lese barnebøker også. Men man må jo ha peiling på engelsk barnelitteratur når man skal bli engelsklærer. Det er tross alt en klassiker 🙂 Kunne du tenke deg å lese om Alice?

Når våren endelig har bestemt seg for å komme snikende, var det som et mirakel hver gang jeg så en blomst eller hørte en fugl kvitre lykkelig. Disse små tegnene blir et håp om at sommeren ikke helt har glemt oss. Et tegn på at varmere tider vil komme. Noen ganger er det alt vi trenger. Når vanskelige ting i livet vårt tårner seg opp kan det føles som en uendelig vinter. Men ikke gi opp; våren kommer den, trass i den frossne, gråe bakken og de tomme, stikkende trærne. Plutselig sprenger en snøklokke seg igjennom vinterlandskapet og gir en solid dose håp.

Nå er jeg ferdig med all bloggingen fra York-turen. Så tenkte jeg å legge ut et innlegg med bilder jeg tok før jeg reiste til York, for omtrent tre uker siden. Da hadde såvidt våren begynt å krype innpå, og jeg nøyt hvert minste tegn og hint om farge…

Da jeg var i York shoppet jeg en del. Men det som tok helt av, var alle bøkene jeg kjøpte. Kanskje litt ukontrollert, men jeg angrer ikke. Og jeg har flere gode unnskyldninger:

*Noen av bøkene er pensum til neste år, da vi skal ha engelsk litteratur.

*Noen av bøkene er gaver.

*De var billige, og penger spart er penger tjent.


Litt av hvert i denne samlingen. Bøkene på den øverste rekka er litt tøysete, men veldig gøy. Neste rekke inneholder de tre bøkene som er pensum til neste år (de tre i midten). Så har jeg en del bøker av Jodi Picoult, en forfatter jeg blir mer og mer glad i, en av C.S. Lewis som jeg lenge har ønsket meg, og “A Child Called It” som ligger på toppen over hva ungdom liker å lese i England.

Andre som elsker bøker?

Hagen tilhører Heslington Hall, en flott herregård fra 1500-tallet. Jeg ble helt facinert av de svære, velfriserte trærne, og måtte ta meg en tur inn i denne hagen.

Synes det er utrolig gøy at folk lager og vedlikeholder sånne hager! 🙂

 

I utkanten av hagen står denne stilige svane-skulpturen.

 

Og til slutt, et (litt dårlig) bilde av Heslington Hall.

Jeg elsker virkelig å ta bilder av ville dyr. Og når jeg var i York fikk jeg noen skikkelige blinkskudd av svarte svaner; en ganske sjelden skjønnhet. Her er noen av dem.