Når våren endelig har bestemt seg for å komme snikende, var det som et mirakel hver gang jeg så en blomst eller hørte en fugl kvitre lykkelig. Disse små tegnene blir et håp om at sommeren ikke helt har glemt oss. Et tegn på at varmere tider vil komme. Noen ganger er det alt vi trenger. Når vanskelige ting i livet vårt tårner seg opp kan det føles som en uendelig vinter. Men ikke gi opp; våren kommer den, trass i den frossne, gråe bakken og de tomme, stikkende trærne. Plutselig sprenger en snøklokke seg igjennom vinterlandskapet og gir en solid dose håp.
Nå er jeg ferdig med all bloggingen fra York-turen. Så tenkte jeg å legge ut et innlegg med bilder jeg tok før jeg reiste til York, for omtrent tre uker siden. Da hadde såvidt våren begynt å krype innpå, og jeg nøyt hvert minste tegn og hint om farge…
