Endelig er jeg ferdig med en av de tre store tingene som stresser meg for tida. Den siste matteinnleveringen er herved ferdig! Nå mangler jeg bare matteeksamen og pedagogikkeksamen… Det går seg nok til.
Av en eller annen grunn ble leserantallet mitt doblet over natta, så jeg får nesten angst fordi jeg føler forventningspress om å skrive et nytt innlegg. Derfor kom dette lite gjennomtenkte innlegget, med mye rot, opp i dagens lys.
I dag har jeg faktisk ingen planer (Les: avtaler). Dermed vil dagen bli brukt til å lage laks og potetbåter til middag, skrive på PEL-eksamen og så gå en tur med hunden eller trene. En skikkelig nyttedag med andre ord. Wish me luck with that! 🙂
Siden jeg fremdeles er litt i pausemodus, sånn fotomessig, slenger jeg inn et tilfeldig bilde av hovedkulissene til (den yet to become) storfilmen “Skumringslandet” som ble filmet hovedsaklig her i bygda. Tror det blir rått! Og Thomas er med som statist i filmen 🙂
Forresten: I morgen kommer et innlegg om bryllupet mitt; Hvilket fargetema vi har planlagt!
Å få et oppmuntrende ord på en melding kan absolutt gjøre en dag mange hakk bedre. Men noen ganger tror jeg at vi kan spare oss for mange sorger ved å gi oss selv de oppturene vi ønsker. Vi trenger å fylle oss opp med positive ord og tanker for å nøytralisere de negative du måtte møte på i løpet av dagen. Derfor liker jeg å ha noen oppmuntrende sitater rundt meg som er lett synlige.
Hva
Det kan være et velklingende sitat, eller en del av en sangtekst, et tankevekkende dikt eller et bra bibelvers. Jeg liker ofte å ha bibelvers rundt meg; det gjør både at jeg etterhvert lærer meg dem utenat, og hvis du velger de riktige kan de hjelpe i nesten enhver situasjon!
Hvor
Du kan henge dem på veggen, i taket over senga, på kjøleskapet, i lommeboka, eller ha dem til bakgrunn på pcen. Da får du ofte en påminnelse om noe positivt!
Alle bildene er tatt av meg, utenom det med meg og Thomas på, selvsagt 🙂
Dette var noen av mine favoritter nå. Noen sitater du også likte?
Jeg skrev i forrige innlegg at jeg var ganske sliten, og fikk noen veldig hyggelige meldinger om at jeg må ta vare på meg selv (Jeg fikk nesten smaken på å skrive sutre-innlegg!). Men jeg gjør det altså! -tar vare på meg selv. Jeg tror jeg kjenner mine egne grenser nokså godt, og liker jo å ha mye å gjøre. Men kjente virkelig at NÅ var det på tide å slappe av.
Så denne helga har jeg bare bakt boller, sydd en del på nyttårskjolen min(Den blir flott!), bakt pizza, ryddet i huset, ikke skrevet på eksamen (!), Lest herlige skjønnlitterære bøker, hatt forening hos meg og bakt muffins med marshmallowtopping. Med andre ord slappet skikkelig av 🙂
Jeg stod opp, kledde meg og spiste. På den korte arbeidsdagen var jeg helt slapp. Etterpå ble jeg sittende i sofaen, og følte meg helt utkjørt i timevis. Fridagen ble en lang, slitsom dag der jeg ikke fikk gjort noenting. (Eller, jeg bakte kannelboller, da!) Så hva skjedde egentlig, tenkte jeg med meg selv? Hvorfor ble en potensielt super dag til en dag med latskap, slitenhet og rastløshet?
Jo, for det første har jeg hatt to vanvittig stressende uker. Med litt for lite søvn, og litt for mye aktivitet. Når til og med forrige helg ble okkupert av masse aktivitet og lite ro, tror jeg at jeg virkelig trengte å slappe av litt. Så i går ble det til at jeg la meg klokka åtte om kvelden, og sov i mange, herlige timer. Tror at man har godt av en rolig dag innimellom, jeg.
Men i dag håper jeg at jeg er tilbake til alt det kjekke man kan kose seg med her i livet 🙂
Hvis du ikke har lest begynnelsen av fortellingen min, kan du gjøre det >her<.
?Hvordan kan jeg tro på deg?? Josef boret hendene sine inn i det tykke, svarte håret og satt seg ned på en tom havretønne med bøyd hode. Maria klarte ikke å si noe mer. Hun hadde ingen anelse om hvordan hun skulle forklare det som hadde skjedd. Hun forstod det ikke selv en gang. Hun hadde sagt ordene, men de hørtes merkelig hole ut. Som løgn. Men det var sannheten! Han sukket dypt, ?Jeg må ha litt tid til å tenke på dette. Men jeg tror nok det er best at vi går i fra hverandre nå… så vi begge slipper skammen.? Det var de ordene hun hadde fryktet mer enn noe, de ordene hun visste ville komme. Hvordan skulle hun klare seg alene?
Gardinene blafret forsiktig i den friske kveldslufta. Utenfor hadde en reveunge akkurat løpt forbi mens den kastet stjålne blikk mot hønsehuset. Stjernene lyste klart ned på hodeputen der Josef lå å sov. Han så fredfull ut, og ingen kunne ane noe om den store åpenbaringen som fant sted i ham.
En mektig skapning stilte seg rett foran ham, og Josef måtte holde hendene foran ansiktet for å beskytte seg mot det kraftige lyset. ?Josef,? sa skapningen, ? Jeg er sendt for å fortelle deg at du ikke må være redd for å bli hos din forlovede, for barnet hennes er unnfanget av Gud. Maria har ikke vert utro. Barnet skal kalles Jesus, fordi Han skal være en frelser for alle mennesker.?
Tårene rant stille nedover kinnene til Josef da han våknet med et rykk, og oppdaget at engelen ikke stod foran ham. Han kunne enda kjenne den mystiske kraften som hadde strømmet ut fra engelen. En intens kjærlighet som kunne overvinne alt, og en knusende styrke som gjorde ham helt maktesløs. Han var ikke sikker på om han gråt av lettelse for at den skremmende skapningen var borte, eller i sorg for at den store kjærligheten ikke kunne være der for alltid. Men Josef tvilte ikke i sitt hjerte på at drømmen var fra Gud, og han hadde allerede bestemt seg for hva han skulle gjøre.
Maria kunne ikke ha vert mer lykkelig for å endelig ha mannen med seg på laget igjen. Med Josef og Gud ved sin side kunne hun klare alt. Hun priste Gud for at Han hadde tatt seg tid til å tale til Josef, så hun slapp å være alene om dette. Allikevel så det ut som at problemene bare tårnet seg opp for den lille familien. Det nærmet seg tiden for fødselen, og de hadde nettopp fått beskjed om at de snart måtte bryte opp og reise til Betlehem for å skrive seg inn i manntall. Hun forstod ikke hvorfor Gud ikke hadde lagt fødselen noen uker tidligere, så de unngikk å reise imens hun var høygravid, eller hadde en nyfødt å bære på. Hun håpet at Gud ville la sønnen hennes bli født før de reiste, men hun visste at Hans vilje ikke alltid var som hennes. Hun klappet trøstende på magen da hun kjente et lite spark, og hun smilte av det livet som lå i magen hennes. Kunne det virkelig stemme at det var Verdens Frelser som lå inni magen hennes? Tanken virket absurd.
Hadde vert morro med litt tilbakemeldinger på historien 🙂 Konstruktiv kritikk er bra!
Sånn ellers så har dagen min vert bra! Litt kald og våt, men jeg har hatt det veldig kjekt med søte Caroline, film og mye prating. Er litt stressa over matten, men jeg har lært meg en fin mestringsstrategi som handler om å fornekte hele fenomenet som heter eksamen. Hvordan har din dag vært?
Hun sjekket datoen igjen. Det kunne ikke stemme. Det måtte være noe feil med tellingen hennes, eller noe med kroppen. Kanskje hun hadde spist litt annerledes i det siste? Det hadde ikke vært flust med mat å få tak i denne høsten. Hun tenkte igjennom alt i sammen en gang til, men innerst inne visste hun det. Hun hadde gått to hele uker over tiden, og det hadde aldri skjedd før.
Hun følte seg skitten. For hun visste hva de ville si om henne. Hvordan de kom til å se på henne som en orm, eller noe annet uønsket. Og hun forstod dem jo også. Det var ikke reaksjonen til alle rundt henne hun ikke kunne forstå. Men hvordan kunne det være mulig? Hvordan kunne hun ha blitt gravid? Den ene usannsynlige forklaringen etter den andre fløy gjennom hodet hennes. Kunne noe ha skjedd mens hun var bevisstløs? Mens hun sov? Det virket latterlig at noe slik kunne ha skjedd; hun som aldri smakte en dråpe alkohol, og som aldri hadde gjort noe mer enn å kysse forloveden sin. De var svært påpasselige med å holde seg innenfor grensene de hadde satt sammen. Frem til bryllupet som skulle stå i juni. Allikevel satt hun her med en liten, hard klump på magen, og en visshet om at hun ikke hadde hatt mensen på nøyaktig to og en halv måned. Det fantes ikke tvil lenger, og hun måtte fortelle ham det.
Josef hadde nesten forsovet seg, og fikk så vidt helt i seg litt frokost før han måtte pakke med seg både materialer og verktøy. Det var en kald og klar morgen, nokså unormalt for årstiden. Da han kom utenfor kaklet omtrent 20 høner forbi med fornærmede miner da han ikke gav dem noe å spise. Han gjorde den siste finishen på pakningen for å sikre at den ikke falt av eselryggen, og så la han i vei.
Etter en kort tur var han fremme hos sine kommende svigerforeldre. Han hadde lovet Maria at han skulle hjelpe dem med å bygge et nytt geitehus før vinteren, og nå som været var så fint ville han komme i gang tidlig, og få gjort mest mulig. Hun kom gående ut fra huset idet han tjoret fast eselfolen. Han kjente smilet lyse opp ansiktet sitt når hun kom småspringende mot ham, løftet henne opp og svingte henne rundt seg i et gledesutbrudd som bare hun kunne frembringe. Da hun landet, trakk han henne til seg i en klem. Det var da han kjente at noe ikke var helt som det skulle. Det var som om hun nølte.?Hva er det for noe?? Han holdt lett på skuldrene hennes, slik at han kunne se henne i øynene, og stirret på henne med det forskende blikket som alltid fikk henne til å smelte. Det nølende smilet hennes ble visket ut, og hun så ut til å falle litt sammen foran ham. ?Det er noe jeg må fortelle deg.?
Jeg har tatt meg enkelte friheter i denne historien. For eksempel var det egentlig slik at Maria fikk vite av en engel hva som skulle skje før hun i det hele tatt ble gravid, mens i min fortelling får hun vite det etter hvert. Dette skal være en historie, ikke et forsøk på å gjengi bibelfortellingen mest mulig korrekt.
Frosten glitrer som en million stjerner i gjenskinnet fra månen. Frostrøyken danser foran munnen, og den friske lufta gjør meg glad og energisk. Akkurat da tenker jeg at vinteren kanskje ikke er så ille allikevel…
Helga var skikkelig travel og skikkelig gøy! Koste meg med gode folk, god undervisning osv. i Stavanger. Kjekt å jobbe i et ungdomsarbeid. Når jeg kom tilbake fikk jeg egentlig ikke landet fullt så mye jeg skulle ønske før det var mandag morgen og alarmen ringte. 05.40.
Fremdeles føler jeg at ting går litt i ett. Men som sagt liker jeg å ha det travelt! I dag er det tid for Jesusgruppe med en fantastisk gjeng jenter. Tror det blir kjempegøy!
Andre ting som svirrer i hodet mitt er: Helg, matteinnlevering, eksamen, angst, glede, Gud, venner, Thomas… Altså veldig mye forskjellig! Men nå tror jeg snart at jeg må skrifte av meg de våte sokkene, og kanskje ta en tur ut for å hente noe ved, så jeg kan få frosten av innsiden av vinduene her i huset! Brrr… (Neida. ikke så ille).
Jeg har massevis av ting å få gjort fremover. Skolen krever sitt, både når det gjelder lesing, oppgaver og innleveringer. Jeg tenkte meg om her en dag, og fant egentlig ut at jeg har planlagt hele dagene mine frem til fredag neste uke. Det blir altså første dagen med litt fritid! I mellomtiden skal jeg ha jesusgruppe, treffe gamle venner, skrive på eksamen, jobbe, prøve å få tid til Thomas og være på Agenda 1. Agenda 1 er et læringsfelleskap for ledere i ungdomsarbeid som er arrangert av Imikirken i Stavanger. Så der kommer jeg til å være hele helga. Men jeg klager ikke! Koser meg med å gjøre (nesten) alt det jeg gjør!
Heldigvis hadde jeg fri fra skolen i dag, fredag, så jeg har fått tid til å sende inn eksamen til læreren for første underveisvurdering, handle inn litt for mamma til helga, levere bøker på biblioteket, hjelpe til med en krise-situasjon i blomsterbutikken, pakke i sammen alt jeg trenger til en helg borte, og nå skal jeg danse Zumba også før det er tid for å reise. Er veldig fornøyd med min egen innsats!
Hobbyfronten
Jeg har mange prosjekter på gang på hobbyfronten. I går startet jeg å sy på Kjole nr.3, Nyttårskjolen min. Tror det blir veldig bra! Dessuten har jeg to strikkeprosjekter og to hekleprosjekter på vent. Håper på å få gjort noe med dem i helga. For ikke å snakke om at jeg har begynt å tegne igjen! Ble så enormt inspirert av Julietta, da jeg var i London. Du kan se bildene hun har laget her. Jeg tok meg den frihet å låne et av dem:
Og dette tegner hun med helt vanlig kulepenn! Utrolig kult! 🙂
I PEL lærer vi at vi skal tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger.
I matten er det 5% av elevene som forstår, de andre henger etter. 60% strøyk på eksamen til sommeren.
I PEL lærer vi at vi skal repetere og gjenta oss selv, så alt blir tydelig for elevene.
I matten sies ny informasjon bare en gang, og det nevnes “i forbifarten,” som om vi allerede kunne det.
I PEL legges det vekt på at læreren skal ha dialogisk undervisning, og ta tak i innspill fra elevene.
I matten er det læreren som snakker, og studentene som lytter. Vi blir svært sjelden spurt “Hva er svaret på dette?”
I PEL lærer vi at læreren skal prøve å forstå hvordan eleven tenker
I matten er det studentene som prøver å forstå hva læreren mener.
I PEL lærer vi at fagstoffet skal være relevant, og at læreren må forklare hvorfor elevene skal kunne det.
I matten forstår vi ikke hvorfor pensum henger så høyt, og hvorfor vi ikke heller kan lære gode didaktiske teknikker(måter å lære bort på) i stedet for integraler av kosinus (som vi aldri vil trenge som lærere for 5. til 10. klasse).
Er det rart hvis mattelærerene i skolen blir dårligere med denne utdannelsen?
Det er en stund siden jeg var på dette lynkurset i hukommelse, men jeg synes det var så kult at det fortjente et innlegg. Det startet altså med et gratis kurs på UiS som vi bestemte oss for å gå på. “Lynkurs i hukommelse.” Kurset ble holdt av Oddbjørn By, som er forfatter av MEMO-bøkene, kjent fra mange tv-programmer (Puls, Schrødinger Katt, Newton osv), han har tidligere verdensrekord i hukommelse, og kan memorere en kortstokk på 43 sekunder. (Kilde) Jeg hadde egentlig lite forventninger til om det kom til å være nyttig, men ble positivt overasket.
Jeg kan nå ramse opp de ti største landene i verden etter areal. Har heller ingen problemer med å ramse dem opp baklengs. Men det viktigste jeg lærte er teknikken for å huske ting bedre. Det handler mye om å finne de rette asosiasjonene.Altså ord som ligner på det du skal huske, men som er lettere å se for seg. Deretter må man visualisere denne tingen i et rom du kjenner godt. Det rommet, eller stedet du velger blir på en måte “lagringsplassen” til informasjonen. Da vet du alltid hvor du skal lete (i hodet ditt) for å finne det du husker!
Et eksempel fra det vi lærte om de ti største landene: For Russland så jeg for meg en russ. Den er lagret på trappa utenfor huset mitt. Når jeg går inn i gangen, finner jeg ei gås (Canada), mens i stua treffer jeg på Mikke Mus (USA) osv. Og hvis jeg plutselig blir spurt, er det ikke noe problem å huske at de ti største landene i verden, er lagret hjemme i huset mitt! Og om jeg skulle ønske og si dem i bakvendt rekkefølge, kan jeg bare gå “reiseruta” gjennom rommene i huset mitt omvendt vei. For jeg husker jo uansett at det står en Indianer(India) på marsvinrommet!
Så konklusjonen er! Jeg anbefaler virkelig å gå på et av kursene til Oddbjørn By hvis du får muligheten, og gjerne til å kjøpe boka hans, hvis du trenger å bli bedre å huske noe 😉
