En julefortelling (2 av 2)

Hvis du ikke har lest begynnelsen av fortellingen min, kan du gjøre det >her<.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

?Hvordan kan jeg tro på deg?? Josef boret hendene sine inn i det tykke, svarte håret og satt seg ned på en tom havretønne med bøyd hode. Maria klarte ikke å si noe mer. Hun hadde ingen anelse om hvordan hun skulle forklare det som hadde skjedd. Hun forstod det ikke selv en gang. Hun hadde sagt ordene, men de hørtes merkelig hole ut. Som løgn. Men det var sannheten! Han sukket dypt, ?Jeg må ha litt tid til å tenke på dette. Men jeg tror nok det er best at vi går i fra hverandre nå… så vi begge slipper skammen.? Det var de ordene hun hadde fryktet mer enn noe, de ordene hun visste ville komme. Hvordan skulle hun klare seg alene?

Gardinene blafret forsiktig i den friske kveldslufta. Utenfor hadde en reveunge akkurat løpt forbi mens den kastet stjålne blikk mot hønsehuset. Stjernene lyste klart ned på hodeputen der Josef lå å sov. Han så fredfull ut, og ingen kunne ane noe om den store åpenbaringen som fant sted i ham.

En mektig skapning stilte seg rett foran ham, og Josef måtte holde hendene foran ansiktet for å beskytte seg mot det kraftige lyset. ?Josef,? sa skapningen, ? Jeg er sendt for å fortelle deg at du ikke må være redd for å bli hos din forlovede, for barnet hennes er unnfanget av Gud. Maria har ikke vert utro. Barnet skal kalles Jesus, fordi Han skal være en frelser for alle mennesker.?

Tårene rant stille nedover kinnene til Josef da han våknet med et rykk, og oppdaget at engelen ikke stod foran ham. Han kunne enda kjenne den mystiske kraften som hadde strømmet ut fra engelen. En intens kjærlighet som kunne overvinne alt, og en knusende styrke som gjorde ham helt maktesløs. Han var ikke sikker på om han gråt av lettelse for at den skremmende skapningen var borte, eller i sorg for at den store kjærligheten ikke kunne være der for alltid. Men Josef tvilte ikke i sitt hjerte på at drømmen var fra Gud, og han hadde allerede bestemt seg for hva han skulle gjøre.

Maria kunne ikke ha vert mer lykkelig for å endelig ha mannen med seg på laget igjen. Med Josef og Gud ved sin side kunne hun klare alt. Hun priste Gud for at Han hadde tatt seg tid til å tale til Josef, så hun slapp å være alene om dette. Allikevel så det ut som at problemene bare tårnet seg opp for den lille familien. Det nærmet seg tiden for fødselen, og de hadde nettopp fått beskjed om at de snart måtte bryte opp og reise til Betlehem for å skrive seg inn i manntall. Hun forstod ikke hvorfor Gud ikke hadde lagt fødselen noen uker tidligere, så de unngikk å reise imens hun var høygravid, eller hadde en nyfødt å bære på. Hun håpet at Gud ville la sønnen hennes bli født før de reiste, men hun visste at Hans vilje ikke alltid var som hennes. Hun klappet trøstende på magen da hun kjente et lite spark, og hun smilte av det livet som lå i magen hennes. Kunne det virkelig stemme at det var Verdens Frelser som lå inni magen hennes? Tanken virket absurd.

Hadde vert morro med litt tilbakemeldinger på historien 🙂 Konstruktiv kritikk er bra!

Sånn ellers så har dagen min vert bra! Litt kald og våt, men jeg har hatt det veldig kjekt med søte Caroline, film og mye prating. Er litt stressa over matten, men jeg har lært meg en fin mestringsstrategi som handler om å fornekte hele fenomenet som heter eksamen. Hvordan har din dag vært?