Dette inlegget inneholder noen spørsmål jeg fikk om min tro da jeg hadde en spørrerunde, og mine svar på spørsmålene. Spørsmålene er markert med fet skrift, mens mine svar er skrevet med vanlig skrift.

ANNLAUG BØRVE

Kva følelsar sit du igjen med når nåken snakkar “stygt” om kristne i ditt nærvær?

Det er ein lærar på skulen som ofte har denne kommentaren til arbeidet me gjer på skulen: se på “det her`a!! det ser jo ut som en glakristen sædcelle som holder på å vokse opp!!!”, og eg veit ikkje kor eg skal gjere av meg når læraren gjer det…

SVAR:

De fleste rundt meg vet at jeg er kristen, og da unngår de nok å snakke sånn. Men det er selvsagt noen ganger det skjer; for eksempel på bussen eller skolen hører jeg en nedlatende kommentar om at “Han er jo helt hyperkristen…” Da reagerer jeg med å bli lei meg, fordi det er så trist at det er det synet mange har av kristne. Samtidig prøver jeg å se bort i fra det (med mindre det er noen jeg kjenner så godt at jeg vil gripe inn å si imot). Jeg tenker at til og med Jesus ble sett masse ned på for sin tro. Det gjorde apostlene hans også, for eksempel Paulus. Noen ganger må vi bare holde det ut, og tenke “Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk”(fil.4.13)

Hvis læreren hadde sagt sånn er jeg ikke helt sikker på hva jeg ville gjort, men hvis jeg turte, ville jeg ha snakket med ham om det, og sagt at jeg følte at han på en måte trakkaserte min tro, og snakket på en nedlatende måte om kristne. Hvis jeg ikke turte, ville jeg kanskje ha sagt det til en annen lærer, eller bare “holdt ut”..

 

 

ANONYM

“Hva tenker du om banning? Er selv en som har en del “banneord” som “slengord”, og tenker ikke noe over hvilke ord jeg bruker.. Synes jeg noe er teit, kommer det liksom helt naturlig å bare si “å herre gud” til det, osv. Er slikt noe du reagerer på, og hva tenker du i så fall om det/de som sier det?”

SVAR:

Hva tenker du om banning?
Jeg tenker at banning egentlig er en unødvendig og upassende uvane. Jeg vil ikke banne selv, rett og slett fordi banning ikke er noe oppbyggende. Det er veldig forskjell på hvilke ord en sier (se lenger nede), men jeg mener at det alltid finnes finere ord som kan erstatte banning; altså at det er helt unødvendig, hvis en bare blir vandt til å tenke over det.

Er slikt noe du reagerer på, og hva tenker du i så fall om det/de som sier det?
Det er såpass normalt å banne, at jeg ikke reagerer noe særlig på det. Synes nesten det er litt morsomt (og søtt) når noen sier unnskyld til meg for at de bannet; det er jo ikke jeg som får skade av det. Jeg vil ikke kjefte på noen, eller dømme noen fordi de banner, men hvis de spør meg om råd, vil jeg si at det sprer mye mer positiv stemning å bruke andre ord.

Når det gjelder litt mer konkrete banneord og hva jeg synes om dem: Mange sier “jævla” i stedet for veldig. Jeg synes “veldig” er mye mer talende, og finere å høre på. Det blir på en måte litt negativt selv om noe er “jævla fint.” Det blir som å si “det er så fint som jævler” og jeg kan ikke tenke meg at de er noe serlig fine… Det blir derfor ironisk og ubehagelig.

Også har du en del som sier “herregud” hver gang de ser noe teit. Skjønner at dette er lett å bare gjør fordi det er en vane: alle gjør det jo nesten. Ordet er egentlig å skylde på/klage til Gud for det som er teit; “Herre Gud, hvorfor skapte du det SÅNN?” eller “Herre Gud, hvorfor lot du DET skje?” Jeg synes dette er en lite gjennomtenkt måte å snakke på (mange tenker ikke på hva det betyr, bare sier det av vane. Dessuten er det å misbruke Guds navn, når du ikke egentlig snakker til Ham.
Andre sier “Satan” hver gang noe dumt skjer. Det er på en måte det motsatte av “herregud”, fordi det er å skylde på Satan. Jeg synes ikke dette er noe bra uansett, fordi det hele tiden trekker frem djevelen; og han bør ikke få den oppmerksomheten (han tar det sikkert som ros til seg selv at noe gikk galt). “Faen” går egentlig for det samme. Det kommer av “fanden” som var et annet navn på Satan.
I stedet for “herregud” kan jeg si “hallo!?”, “hva i alle dager?”, eller rett og slett bare “nei, så teit!”
og i stedet for “satan” og “faen” sier jeg for eksempel “filler’n”, “hemma” eller “nei!” (hemma er her om en situasjon, ikke om personer-da kommer det under kategorien jeg beskriver i neste avsnitt) En annen ide er å sette ord på det du egentlig føler: “Nå ble jeg skikkelig skuffa.” “Jeg skulle ønske du ville skjerpe deg!”

En litt annen ting er stygge ord som brukes som skjelldsord, og er rettet mot personer (hore, bitch, fuck you, homo osv). Det synes jeg er helt forkastelig uansett! Det bør virkelig ikke være en del av det daglige spårket vårt. Hvis det er det, ville jeg ha brukt mye tanker, tid og krefter til å slutte fordi det bryter ned mennesker, og er helt totalt unødvendig.

Akkurat nå tenker jeg at dette er første og siste gangen jeg legger ut så mange stygge ord på bloggen min…

 

 

MATHIAS

Ingen av de ovenfor har virkelig “grillet en kristen”, derfor må vel jeg gi et ærlig forsøk:)

Mange… eller faktisk de aller fleste kristne tror at fortellingene om Jesus er helt originale og særegne, men du kunne ikke trodd mer feil! Noen gang hørt om guden Attis fra 1200 FØR kristus i Hellas?

Født av en jomfru, født 25. desember, korsfestet, død i tre dager og gjenoppstod fra de døde…. høres det kjent ut? Har du en forklaring på dette? og når du tror dette er den eneste ene guden, ja det er det bare å gå hit: http://droogie.typepad.com/guy_in_a_bear_suit/2010/12/happy-holidays-horus-attis-mithra-etc.html

Noe annet de aller fleste kristne også tror på, er jo det å be. De sier det enten hjelper direkte eller at det gir dem håp og styrke, eller hva det enn måtte være:S Mange ting kristendommen påstår er umulig å motbevise, på grunn av det er metafysisk og blir påstått å være utenfor vår oppfattelsesevne eller dimensjon, men effekten av å be burde være mulig å bevise!

En utrolig stor undersøkelse gjort i England med 1800 forsøkspersoner, ble fordelt i tre grupper: de som ikke ble bedt for og ikke viste det, de som ble bedt for og ikke viste det og til slutt de som ble bedt for og viste det. Kan du tenke deg resultatet?

Mellom gruppe en og to, var det absolutt ingen forskjell… men mest utrolig var det for den siste gruppen, for de som ble bedt for og viste det. Der gikk det faktisk dårligere gjennomsnittlig, mest trolig på grunn av økende nivåer på stresshormoner siden de så iherdig ville at det å be skulle fungere!

Hvis dette hadde hatt en effekt, ville dette vært en stor seier for kristendommen. Mange kristne uttalte seg at resultatet var akkurat som ventet, fordi gud ikke trenger å bevise sin makt. Men ville gud virkelig at flere hundre forsøkspersoner skulle få bønder uhørt og kanskje dø, bare for å opprettholde hans ulogiske eksistens? Dette var enda et tilfellet som viser at bevis som er relevante mot kristendommen ikke blir akseptert uansett….

Rett ut nå, si meg helt konkret, hva trengs for at du/dere ikke lenger skal tro på jesus? beviser, observasjoner, logikk… hva enn det måtte være! for hvis du sier at det du tror på ikke trenger det, er det absolutt ingen god grunn til å kjøpe det!

SVAR:

Noen gang hørt om guden Attis fra 1200 FØR kristus i Hellas?
Har aldri hørt om Attis, nei. Jeg tenker at det kanskje kan være en grunn til det. Historien om Jesus har mange kilder; det er ingen tvil om at han har eksistert, og gjort det meste av det som er sagt om ham (uenighetene kommer av om han var Guds sønn eller ikke). Slik jeg ser er det ikke mye info å finne om ham (Attis) på nettet. Det er ikke egentlig noe poeng å hevde at Jesus var helt alene om alt han gjorde/opplevde (det har jeg heller aldri gjort). Det jeg mener er at han var helt alene om å være den han var: Guds sønn. Han var også den eneste som oppfylte alle profetiene om Messias som stod i GT i bibelen.

Hvis du mener at Attis eller de andre gudene, fordi de har så mye til felles med Jesus, skulle passe inn i de gamle-testamentlige profetiene, faller det fort i fisk når en tenker på at han skal være av Davids Ætt (en jøde). Dette er en av profetiene om Jesus i GT.

Bønn?
Når det gjelder dette med bønn, er jeg ikke sikker på hva jeg skal svare. Har ikke hørt om undersøkelsen (hva heter den? Hadde vert interessant å lese litt om.) Jeg har skrevet et innlegg før om hvorfor man noen ganger ikke får bønnesvar (det kan være flere grunner). Her er linken til innlegget: LINK

Jeg kan ikke egentlig forklare resultatet av undersøkelsen, alt jeg vet er at bønn mange ganger har fungert for meg. Jeg føler et Gudsnærvær og et håp jeg ikke kan forklare både når jeg ber og i andre situasjoner.

Dette fører meg over til det siste spørsmålet ditt:

hva trengs for at du/dere ikke lenger skal tro på jesus?

Jeg har på en måte dette langt under huden. Igjen og igjen blir det jeg leser i bibelen bekreftet. Troen blir styrket av ting jeg ser og opplever. Jeg vet ikke helt hva som kunne få meg til å slutte å tro. Når noe så klart er sannheten, hvordan skal du se bort fra det?

Tenk på det slik: Du vet at sola står opp HVER morgen. Det blir alltid lysere når morgenen kommer. Så kommer noen midt på natta, og hevder at dagen ikke finnes. Hva skal du si? Du har selv sett det mange ganger. Uansett hva denne personen sier, kommer du ikke til å tro ham. På samme måten er det for meg; det er blitt bekreftet så mange ganger, at jeg ikke vet om jeg kunne slutte å tro.

For å trekke bildet litt lenger, kan det tenkes at morgenen ikke kom. Natten bare fortsatte og fortsatte. Kanskje etterhvert hadde jeg blitt enig med meg selv om at dagen aldri var virkelig?

Jeg vet rett og slett ikke helt, men kanskje, hvis alle rundt meg sluttet å tro, hvis Gud sluttet å bry seg, hvis jeg sluttet å se tegn på intelligent design i verden. Kanskje jeg da ville slutte å tro? Eller kanskje jeg hadde tviholdt på det minnet jeg hadde i hodet mitt av en kjærlig Gud som skapte mennesket for å ha felleskap med seg…

Tror også at jeg ville velge å tro ganske lenge, fordi jeg ikke har noenting å tape på det, men en evighet i Paradis å vinne! Hvorfor ikke?


Er du enig i svarene mine?

Noe annet du lurer på?

Skal jobbe i dag. Ganske digg med skolefri to dager i uka!

Ettermiddagen i dag skal tilbringes på Betania, Åpent hus med spill og morro sammen med Ungdommene. Var sikkert 50-60 stykker i går, så dette blir veldig bra! 😀

Jeg har forresten kjøpt meg noe Super-gøy og Mega-spennende. Kinect til Xbox 360. Jeg har aldri brydd meg noe serlig om xboxen til lillebror, før jeg prøvde Kinect hos ei venninne. Så i forrigårs kom den i posten med to flotte spill til meg! Siden da har jeg hver kveld danset meg svett med Zumba, og kost meg med å spille Adventures. Anbefales!

Jeg har dermed bestemt meg for å komme i kjempegod form og å bli verdens beste danser B-)

 

   

 

For tida er det masse som skjer i ungdomsarbeidet jeg er leder i. I to uker fremover nå har menigheten min besøk av et Team i fra Acta bibelskole. De skal hjelpe oss med å få flere folk med på møtene, og forhåpentligvis vil flere ta imot den gaven Jesus har til dem!

Det hele starter skikkelig på onsdag. Da skal teamet innom ungdomsskolen og dele ut flyers som vi har brukt helga på å klippe ut. Alle ungdommene her på Haua får dermed info om at vi de to neste ukene har åpent hus på Betania to hverdager i uka. Det vil bli kiosk, mat, spill og mye sosialt. I tillegg til å være veldig gøy, blir dette forhåpentligvis en inngangsport til å komme på møtet på lørdag, og vi kan bli kjent med mange nye, flotte folk.

På lørdag satser vi skyhøyt! Jeg kjenner jeg er kjempegira! Før møtet skal vi ha aktiviteter. De som kommer kan velge mellom Paintball og Scrapbooking. Jeg har forresten lederansvaret for scrappe-gruppa. Etterpå blir det møte med fullt band (noe som ikke er så vanlig lenger) og masse bra! Jeg gleder meg kjempemye. Her er flyers’en jeg og Sara laget for uka:

Ellers jobber jeg også litt med teamturen vi skal på i sommer. Der er jeg også leder. Vi skal til Ukraina med godt og vel 40 ungdommer, og omtrent full buss. Det blir helt topp! Så nå er vi så vidt i gang med å samle inn penger til turen.

Det er så masse å glede seg til fremover! Bare denne uka skal jeg på cafe med Yvonne, treffe masse bra ungdommer på åpent hus-kvelder, ha forening igjen og sy videre på kjolen min og ha det helt fantastisk!

 

 

Jeg fikk nylig en utfordring på mail som lød som følger: Skriv ned tre talenter eller egenskaper som du er stolt av hos deg selv. (Utfordringen var fra Daily Challenge)

Det gjorde jeg fort og greit. Men dette fikk meg til å tenke litt. Som en kristen har jeg sagt at jeg gir alt til Jesus. Mine styrker og svakheter. Så Han kan ta over der det trengs og forbedre der jeg kan noe. ALT skal Han få.

Får Han egentlig det?

Jeg har noen ting som jeg gir til Gud. Mitt talent med å være kreativ brukes til å lage plakater om ungdomsmøter der Han blir forkynt. Sangstemmen min (hvor skranglete den enn er) blir brukt til å lovsynge Ham. Min evne til å se enkelte mennesker blir brukt til å bety en forskjell for enkelte, og dermed vise Hans kjærliget. Men er dette alt?

Jeg tror vi har lett for å slå oss til ro. Slå oss til ro med det vi har å gi til Gud. Men det er alltid noe mer å strebe etter. Jeg har nok flere ting jeg kan få til, og som jeg kan gjøre for Ham. I en historie om Jesus, bruker han nistepakken til en liten gutt. Gutten har med seg to fisker og fem brød. Med Jesu hjelp blir dette nok mat til 5000 sultne mennesker, og det blir attpåtil 12 kurver med mat til overs.

Slik er vår Gud! Vi trenger ikke så mye. Vi trenger ikke å ha nok talent til å klare å se for oss en løsning på de problemene vi står overfor. Det eneste vi trenger er å gi det lille vi har. Ta den lille nistepakken vi har fått tildelt, og gi den til Gud. Vi trenger bare å tro på at Han kan og vil gjøre det stort!

 


Les også denne lignelsen om å bli brukt av Gud: Blinke Lille Stjerne

Dette innlegget er inspirert av Victoria, en fantastisk blogger: Victoriavik

“Hva er det som er så besnærende med den første snøen som faller, undret Mariam seg. Var det muligheten til å se noe som enda ikke var tilsølt, som var nytt og ubrukt? Å fange den flyktige tanken på en ny årstid, en vakker begynnelse, før den ble trampet på og korrumpert.

Tittel: Tusen strålende soler.

Forfatter: Khaled Hosseini

 

Innhold: Handlingen foregår i Afghanistan,  på 90-tallet og starten av 2000-tallet. Hovedtema er kvinnens stilling, men boka tar også opp tema som skyldfølelse, sorg og abort. Vi følger Mariam i hennes kamp for frihet og et bedre liv under en far som ikke ønsker henne, en ektemann som mishandler henne og en verden som ser ned på henne.

 

Min Mening: Ble fengslet av boka fra første kapittel. Skjelden leser jeg så mye trist på en gang. Flere ganger var jeg på gråten (og det er ikke ofte når det gjelder meg og bøker). Jeg har dessuten lært masse om å leve i et strengt muslimsk land, og om Afghanistans nyere historie.

 

 

Jeg vil gi boka karakteren 5. Den vekker absolutt følelser! Både gode og vonde. Boka er godt skrevet og veldig spennende.

 

Noen andre som har lest boka, eller kunne tenke seg det?

 

Livet flyr avsted, og jeg har så masse å gjøre som ikke er blogging! Den siste uka har jeg blandt annet sydd på kjole, jobbet og feiret bursdagen min med ei venninne med kino, mat og overnatting. I dag er planen: Først bake en kake. Gå på møte i meningheten. Gå i bursdag til mamman til Thomas. Og i kveld bærer det til ungdomspastoren på 18+ samling med en flott gjeng!

Blir nok en utrolig innholdsrik dag med masse bra folk og mye morro. Livet mitt forøvrig består for tiden av matematikk, et splitter nytt kjøleskap, gode venner og en helt fantastisk kjæreste!

Dere skjønner: jeg hadde en kjempekoselig tur med Thomas i går. Vi tok turen til Sandes og gikk på møte på Klippen. Traff masse hyggelige folk som jeg har glemt  navnene til (hvorfor kan jeg ikke huske litt bedre!?). Etter møtet spiste vi kebab, og tok en tur på besøk til et vennepar som bor i nærheten. Veldig kjekt å treffe folk som jeg ikke ser så ofte til vanlig. Livet er flott og jeg koser meg! Skulle bare ønske jeg kunne ta den gleden min å dele den ut i små porsjoner til folk som fortjener den så mye mer...

Dette innlegget er et slags prate-innlegg som jeg kaller det. Ikke noe klart tema utenom hva jeg driver med for tida. Så i den anledning tenkte jeg å legge med noen bilder jeg er fornøyd med å ha tatt for lenge siden. Den egentlige grunnen er at jeg tar veldig lite fine bilder for tida.

Foreningen vi startet i fjord blir bare større og større! Utrolig hvor mange koselige jenter som liker å treffes for å lage noe sammen! Foreløpig har foreningen bestått av en god samling jenter som gjøre veldig mye forskjellig. Alt i fra sying, hekling og strikking til kortlaging, russebuksedesign og rennovering av griller. Variert, altså!

På tirsdag hadde vi et nytt forenings-møte. Ble en god gjeng som koste oss med is, kaker, frukt  og hobbyene våre. Jeg har startet et sy-en-kjole-prosjekt! Gleder meg skikkelig til å se hvordan det blir! Har dessverre ikke tatt bilder enda, men så har jeg ikke gjort annet enn å sy (nesten hele) skjørtet… Det skal bli en blomstrete sommerkjole med folder i skjørtet 😀

 

 Hekling…

Sying….

Rennovering av en grill til et utebord… (Fordi Bente plutselig fant ut at NÅ var det vår, og hun ville pynte utenfor inngangsdøra..)
Prating og kos…
Russebuksedesign og kortlaging

v:* {behavior:url(#default#VML);}
o:* {behavior:url(#default#VML);}
w:* {behavior:url(#default#VML);}
.shape {behavior:url(#default#VML);}

Normal
0
false

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

MicrosoftInternetExplorer4

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:”Times New Roman”;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}

Nå som jeg faster fra sjokolade får jeg ikke fred. Sjokoladen trenger seg på!

I går var det kantina som startet det. De hadde sjokoladekake. Jeg har bestemt meg for å sjokoladekake ikke er lov, for da blir det litt for lett… Det var ikke noen vanlig sjokoladekake som var i kantina! Denne kaka kostet kun 10 kr. stykket, og hadde mange lag delt med flytende sjokoladekrem. Du kunne se at det var så myk, så myk når den ble spist. Med andre ord en skikkelig Sjokoladekake med stor S. Selvsagt skjedde det også slik at alle jeg gikk med eller satt med den dagen kjøpte seg et stykke av denne herligheten. Og jeg satt å så på den brune massen forsvinne.

Det er ikke bare kantina: På lørdag feiret jeg bursdagen min, og vet du hva jeg fikk? En pakke med påaskeegg, en hel haug pakker med kindermaxi, en pakke med freias sjokoladehjerter, og et eget sjokoladeverksted. Sier litt om hva vennene mine tenker om meg…

Dettte betyr at huset mitt er fullt av sjokolade som ingen spiser. Til og med uten å tenke på de ti platene med vanlig melkesjokolade mamma har i skapet. Hun kjøpte dem på tilbud.

Jeg tror at konklusjonen er at jeg blir testet på det ytterste, og at jeg har utrolig godt av dette på flere måter

 

Ps: Dere som kjøpte sjokolade til bursdagen min: Jeg er ikke det minste utakknemlig! Jeg ble kjempeglad, og gleder meg Masse til påsken, når jeg skal stappe alt i meg^^ Tusen-tusen takk! (og jeg liker at dere kjenner meg så godt)

 

I dag er det duket for en liten feiring her hjemme. Sisen jeg feiret noen andre sin bursdag på min egen dag forrige uke, skal jeg ta det igjen i dag.

Denne uka har fløyet av sted. For en gangs skyld har jeg vert på skolen hele uka (ingen fridager!), så det har vert litt hardere enn vanlig. Men morro også, med dramakurs! Når vi allerede snakker om skolen kan jeg jo nevne at jeg begynner å slite med matten… Universitetsmatte er ikke så enkelt når man ikke har de beste lærerne lenger:/ Dessuten sliter jeg litt med å velge om jeg skal ha engelsk eller naturfag til neste år..? Tror kanskje det begynner å helle mot engelsk…

Har fått brukt symaskinen litt igjen til å rennovere en singlett (bilder kommer senere en gang), og er superklar for mer sying på forening på tirsdag. DA skal vi prøve å sy en kjole! (kanskje klarer jeg å oppfylle nyttårsforsettet mitt allerede?)

Chessie (hunden min) har vert utrolig oppmerksomhetssyk i dag. Hun lå i senga mi, og med en gang hun merket at jeg var våken kom hun krypende oppover for å få kos. Når jeg så stod opp har hun diltet etter meg hele tiden. Endelig har hun roet seg og ligger ved siden av meg nå og halvsover.

SOLA SKINNER! Dette blir en bra dag!