Første etappe var å kjøre fra hjemme til Pappa på østlandet; en god 8-timers tur. Etter en halvtimes tid sa bilen stopp. Vi ble faktisk stående midt i en rundkjøring i Flekkefjord!!
Først måtte vi få noen til å taue oss bort. Og siden ingen av de vi kjenner i Flekkefjord hadde sjans, måtte vi ringe noen vi ikke kjente i det hele tatt (Eh, hei… Du kjenner ikke meg, men du kjenner onkelen min….”) Superklein samtale, men folk er snille! Og ut av rundkjøringen kom vi. Ble også hentet av et søskenbarn (Thomas har utbredt familie på disse kanter), og kjørt ned til bussterminalen. Der fikk vi booket buss til Sira og tog til Oslo Lufthavn(og 2 000 kroner fløy ut av vinduet, men hva skal man gjøre). Heldigvis gikk ikke flyet før neste ettermiddag; vi hadde nemlig tenkt å ha en avslappende natt hos pappa før flyreisen. Men det var visst ikke Guds vilje.
For toget var forsinket, så vi ikke rakk siste tog til Hamar. Dermed fulgte vi bare toget inn til Gardermoen, bestilte hotellrom (et stort inhugg i reisebudsjettet før vi har kommet oss av sted!) og tilbrakte natta der. Til nå var vi ganske nedrullet, men tross alt glad for at pappa ville spandere hotellrommet, og at vi slapp å sove i sittende stilling på flyplassen. Men så kom oppmuntringen: De var tomme for standard rom, og oppgraderte oss til Suitte! Plutselig ble natta en sjattering lysere 🙂
Neste morgen hadde vi en herlig frokostbuffet på Radisson Blue.
Og etter en del timer venting på flyplassen (7, for å være nøyaktig), var vi lasset inn på flyet, sammen med Charlotte og Renè, på vei til Thailand. Fulle av håp om at denne uflaksen ikke ville fortsette…
