Han er tøff. Han tror han eier veien. Han skyr ingen midler, har ingenting å miste, stoler ikke på noen, og tillater ingen feil. Han er en skikkelig bølle.
Det begynte som en ganske vanlig dag, egentlig. Jeg skulle gå hjem fra jobb. Og idet jeg trippet over broen, visste jeg at det ikke kom til å bli lett. Han møtte blikket mitt med en gang. Et sint, fornærmet blikk som skriker at “Nå beveger du deg inn på mitt territorium.” Men jeg bestemte meg for at den dumme gåsa ikke skulle vinne denne kampen. Jeg gikk med bestemte skritt rett forover. Måtte ikke vise frykt. Trampet litt for å vise at jeg var sjefen.
Men da jeg igjen møtte blikket hans, måtte jeg innrømme at det var nytteløst. Der så jeg ren determinasjon. Han ville ikke sky noen midler, og jeg merket at skrittene mine ble litt mindre bestemt idet han kom susende mot meg med nebbet først!
Forfjamset sparket jeg halvhjertet etter Frank Ronny (som er bøllenavnet han omsider fikk). Jeg hadde håpet at han skulle skjønne at “her leker vi ikke butikk.” Akk, så feil jeg tok. Han har aldri lekt. For ham er dette blodig alvor, og jeg har ingenting å stille opp med. Han biter hissig mot beinet mitt, og jeg snubler forbauset bakover.
BANG, og jeg treffer murveggen bak meg med bakhodet. Ingrid:0, Frank Ronny: 1.
Heldigvis kom jeg meg hjem etter fallet (Han skjønte at han hadde vunnet denne runden). Kulen ble værende i bakhodet i en uke, men rumpa verket enda lengre. Stoltheten vil kanskje aldri heles.
Men nå er saken en annen. Det skal sies at det er litt artig underholdning å se folk prøve å komme seg forbi Frank Ronny og banden hans (Vi har god usikt fra stuevinduet). Men nå har Thomas tatt sin borgerplikt seriøst, og ringt myndighetene. Samme dag ble Frank Ronny savnet…
Ingrid: 2, Frank Ronny: 1.
To be continued…
Haha 😀 Dette var gøy å lese!! Gleder meg til fortsettelsen.
Hehe, så utrolig artig lesing 🙂