Søndag er en viktig dag når man holder på med menighetsarbeid, og denne søndagen hadde vi to møter som skulle holdes samtidig. Gjengen var derfor splittet i to ulike kirker, og jeg var superspent! Jeg skulle nemlig tale på søndagsmøtet i den ene (mest konservative) kirka. Og vi var faktisk litt usikre på om jeg fikk lov: for det var ikke helt normalt og akseptert at kvinner talte på møtene.
Vi bidrog på møtet med litt av hvert, og først ut var dans – gjengen vår var kjempeflink!
Deretter var det tre stykker som delte vitnesbyrdet sitt…
Jeg fikk holde talen min uten problemer; tolket til albansk…
Men det mest spennende skjedde i slutten av møtet. Da var vi fire stykker som fikk kunnskapsord fra Gud, og delte dem fra plattformen. De som følte seg truffet, kom frem og ble bedt for. Det var utrolig rørende og se mennesker som ble truffet av det vi sa (selv om jeg i starten var veldig usikker på om det i det hele tatt var til noen). Men situasjonen jeg beskrev stemte på en prikk på ei jente sitt liv, og jeg fikk lov til å be for henne. Utrolig gøy å se hvordan Gud noen ganger virker blant oss på en helt realistisk, overnaturlig, og håndpåtagelig måte. Jeg håper og tror at han gjorde noe med problemet hennes den dagen…
Etter møtet fikk vi litt fritid, og etter en tur hos bakeren var jeg tre godbiter rikere, og seks kroner fattigere (sykt billig!!).
Så fantastisk at du fikk talt og at det rørte noen ^^
Og herlig at mat var SÅ billig ;o
Fint å føle at det man gjør nytter. At det gir endring og hjelp.