Her kommer enda et innlegg fra Tyskland, da jeg var på tur som leder for konfirmantene.
Da vi først ankom stedet vi skulle bo på fikk vi sjokk over hvor lite plass det var! På tross av alle forsikringer på telefon om at de hadde kontroll, ble vi møtt av en knøttliten spisesal med plass til knapt 30 mennesker, og vi var over hundre. I tillegg var det tilsynelatende i dette lille spiserommet vi skulle holde møtene/samlingene med alle i sammen. For ikke å nevne at det ikke var håndkler til mer enn 40 av oss.
En herlig ting med stedet var at det var vår. Og vi kunne nesten ikke tro våre egne øyne da gradestokken sa 20 grader. Så den første kvelden hadde vi like godt kveldsmøtet ute i det fri. Det ble et veldig spenennde møte hvor mange ungdommer tok nye skritt med Gud, og mange gikk frem til forbønn. Thomas ledet i lovsang, og Magnus, som talte, var kjempeflink til å snakke slik at det fenget både meg og konfirmantene.
Og når jeg er i gang med å fortelle om møtene, så tar jeg like godt det på lørdagen også. Vi hadde jo insett at vi ikke kunne ha dette møtet ute, fordi det var langt kaldere enn dagen før, og litt nølende regn i lufta. Så vi hadde et krisemøte, vi lederne, uten så mange andre gode ideer enn å ta det i den knøttlille spisesalen. Så vi bad Gud om litt hjelp, og neste dag disket Gud opp med et digert loft-rom som ingen hadde sagt noen ting om før. Dette møtet ble om mulig enda bedre. Man kunne formelig ta og føle på Gud i loftrommet. Og det tror jeg absolutt at noen gjorde.
I Tyskland var det vår. Skikkelig vår. Magnolia, tulipaner, ja til og med epletrærne stod i blomst! Dessuten hadde veldig mange pyntet til påske ved å henge ut masse egg i busker og trær. Veldig moro =)
Jeg og Bente gikk selvfølgelig en morgentur i det flotte landskapet. Her er en selfie på morgenkvisten.
Frohe Frühling, Mein Freund 🙂
(Haha, alt jeg skriver på tysk er mest sannsynlig veldig feil).
Nydelig bildet 🙂 Ser ut som en koselig tur, til tross for at selve stedet var en skuffelse. Håper dere fikk rettet på noen av feilene så alle fikk soveplasser og håndkler og ikke minst muligheten til å spise.
Karoline Johannesen: Ja, det ordnet seg fint 🙂 Alle fikk rom, vi spiste fort (og noen spiste ute), og håndkler fikk vi nok av neste dag 🙂