Hvorfor gjør vi egentlig de tingene vi gjør? Hvis vi visste svaret på det spørsmålet kunne vi valgt litt mere hvordan vi ville ha fremtiden. Vi kunne unngått litt oftere å gjøre de tingene vi ikke ønsker å gjøre. Slik som Paulus i bibelen sier det
“Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.” Rom 7. 18-19.
Jeg har tenkt en del på hvordan vi kan klare å påvirke det vi selv gjør. Mange av de tingene vi gjør har en åpenbar grunn. Vi tenner i ovnen når det er kaldt, og vi spiser når vi er sultne. Det er ikke egentlig sånne ting jeg vil snakke om nå, for det kommer helt “naturlig.” Men det er ulike valg som vi gjør på litt forskjellig grunnlag:
Vaner
Noen ting gjør vi rett og slett fordi det har blitt en gammel vane. Kanskje har det i utgangspunktet en god grunn, som når en pusser tennene. Andre ganger gjør vi ting på en tilsynelatende tilfeldig måte. For eksempel hvilken vei man velger til skolen eller jobb, eller hvilken sko man tar først på, hva man spiser til frokost, eller hvordan man starter å skrive en tekst på skolen. Det er ting som blir en vane, uten at det kanskje har noen spesiell grunn. Slik må det nok være for å slippe å ta titusener av valg hver dag.
Mål
Med enkelte ting er det gjerne slik at vi ikke har lyst til å gjøre det, men vi gjør det allikevel. Kanskje det går imot de ønskene og behovene vi har i øyeblikket. Som for eksempel å trene ogå gå på skole. Ting som vi ikke egentlig har lyst til der og da, men som er lurt for fremtiden. Som vi vet er bra for oss. Da trenger vi å sette oss noen mål. Et mål kan være å gjøre leksene hver dag. Det kan føre til at leksene kanskje blir mer prioritert enn om man aldri tenkte over dem. Et mål jeg har nå fremover er å lære meg å sy. Det gjør at jeg blir mye mer obs på alt jeg kan klare å lære om sying.
Når det gjelder å “skape sin egen fremtid,” tenker jeg at den siste kategorien er den letteste å starte med. Si at jeg vil lære meg spansk. Da er det vanskelig å skaffe seg en vane med å lese spansk hver dag. Det tar tid før slike ting (som ikke er direkte gøy) blir en vane. Da trenger vi mer motivasjon for å komme godt i gang. Først når det samme er gjort over lang tid, blir det en vane som går av seg selv. Jeg har gang på gang prøvd å gjøre bibellesning til en slik vane, men jeg er ikke helt fornøyd enda. Jeg hørte en gang at hvis du gjør det samme hver dag, uten unntak, i 14 dager, så blir det en vane. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig. Jeg tror at det tar litt lenger tid med ting som er kjedelige, vonde eller vanskelige.
Så konklusjonen min er egentlig at vi trenger å bli flinke til å sette oss mål. Mål som vi kan strekke oss etter, men enda viktigere: Mål vi kan klare. Det hjelper utrolig på selvtilliten å fullføre de målene en setter seg. Vær litt grei mot deg selv, og gi deg noen mål du kan klare før du gjør det for vanskelig. Hvor mange ganger har du ikke bestemt deg for å bli flinkere til å trene? Men å starte med en time fem dager i uka er kanskje ikke det lureste…?
Andre som tenker på sånne ting? Og har dere noen eksempler på ting dere har klart bare fordi dere bestemte dere for det?
Jeg tenkte å avslutte med noen korte, gode tips når du skal forandre en ting i livet ditt (få en ny vane):
*Sett deg overkommelige mål.
*Det må være lett å si om målet er oppnådd eller ikke (helst et antall)
*Hvis målet er stort, så bestem delmål som er lett oppnåelige. For eksempel hvis målet er å komme i form, kan et delmål være å spise sunt en uke, og å trene på onsdag og fredag.
*Tenk mye på målet ditt. Gjør det synlig. Skriv det ned og heng det opp på døra eller over senga. Fortell om det til venner.
*Det hjelper også veldig å ha felles mål med andre. De gangene jeg har vert flinkest til å ikke spise godteri, er når jeg har lovet å holde meg sammen med ei venninne eller med Thomas.
Har du noe å føye til lista?
Hei! 🙂 Først og fremst: Tusen takk for en hyggelig kommentar, fint å ikke være helt alene i den verdenen, det virker liksom som bølgen har dabbet litt av….men vet du, det er egentlig helt greit, for som du sier, det er godt å ta frem noen så fine bøker innimellom 🙂 Elsker språket, handlingen og .. ja, bare følelsen jeg får når jeg leser de! 😀
Over til din blogg! Elsker når jeg oppdager blogger som er litt annerledes, skriver om spennende ting, drømmer, interesser og INSPIRASJON!!! Du har en sånn blogg 😀 Scrollet litt nedover og fant mye spennende 🙂 Synes dette innlegget var veldig bra btw. Jeg tenker også en del på at vi påvirker livet vårt – kanskje uten å være helt klar over det. Selv er jeg utrolig flink til å grave meg ned, sliter en del med dårlig selvtillit og usikker selvfølelse, nettopp fordi jeg blir så påvirket av….(overraskelse..) media, bøker og film…. det er så vanskelig å finne seg selv.. :/ Men jeg skal heller prøve å være litt mer positiv, tror jeg.
Hmmm….om jeg har gjort noe jeg bare bestemte meg for? Vel, jeg flyttet helt fra Trøndelag til Lofoten for å gå 2.året på videregående, kjente kun en person her, og har nå bodd her i snart et skoleår! Hihi. Jeg klarte det!!! 😀 Og så hm….jo! Jeg bestemte meg for at jeg SKULLE få den jobben som ungdomsjournalist i lokalavisa hjemme, søkte og ta-da, jeg fikk jobben! 🙂 Hvis jeg bare tenker “jeg skal klare det”; går det ofte ganske bra 🙂 Jeg har en veldig spirituell og klok venninne, og hun fortalte meg en gang om det å ‘manifeste tanker’ (heter det det?) og altså se det for seg før det skjer…og så kan virkeligheten og omgivelsene ubevisst plukke opp tankene dine og skape fremtiden slik du vil det! (Man skal også være ganske bevisst på hva man tenker om, vel, negative ting, for det kan ofte skje….skummelt, ja, men sant) Hva tenker du om sånt? 🙂
Håper du får en fin uke! 😀 Og hva gjør du, jobber du, eller går du på skole/studerer? 🙂
Ingvild: Kjempekoselig kommentar! Ble skikkelig glad nå, for jeg har virkelig håpt at jeg kan få lov til å ha en blogg som kan inspirere og kanskje bety noe for andre:)
Har vert traust i det siste, men det skyldes eksamen og fraværet til pcen min…
Er vanskelig å finne seg selv, ja, og bestemme seg for hva man vil. Men jeg er veldig glad for at jeg har bestemt meg for det: Meningen med livet for meg er i første rekke å bety en forskjell for flest mulig andre mennesker, slik at når jeg er ferdig å leve, kan jeg se tilbake på flere mennesker som rett og slett ikke ville ha vert de samme uten meg… Det er i hvertfall drømmen:) I tillegg vil jeg jo selvsagt oppleve mest mulig, å ha det gøy! Dessuten har jeg noen forbilder som gjør at jeg stortsett vet hvilke valg jeg vil ta: for eksempel prøver jeg å følge Jesus sitt eksempel i bibelen. Haha, det høres litt merkelig ut: What would Jesus do, og alt det der. Men det funker: Jeg vet hvem jeg er, og hvem jeg vil være… Kanskje det kan være et råd: Finne deg noen gode forbilder for hvordan du vil bli, og så finne noen konkrete mål for hvordan du blir mer sånn 😉
Når det gjelder påvirkning fra media, er det ganske skummelt på en måte. Man får fort skikkelig dårlig selvtillit av å se på alle de “perfekte” kroppene og personene på tv… For ikke å snakke om i bloggverden…
Så kjekt at det fungerte med jobben og skolen! Det er godt å kjenne at man fullfører noe, og at man har klart noe som man egentlig bare kaster seg ut i.
Jeg har lest litt om slik manifestering og kontroll av tankene. Jeg har litt blandede følelser overfor det. Jeg tror absolutt at det kan ha stor innvirkning på oss hvordan vi tenker. Placebo-effekt og alt det der. (for eksempel til å bli frisk, eller for å bli mer glad) Men når de påstår at man kan tenke seg til å få sjekker i posten, eller at alle mennesker som blir drept, egentlig er skyld i det selv, så går det for langt. Jeg føler kanskje at det er et slags forsøk på å forklare hvordan verden er rettferdig (at alle de fattige er oppdradd til å tenke at de er fattige, og derfor forblir fattige), men jeg tror ikke dette er riktig. Verden er ikke rettferdig. Boka jeg leste var forresten “the Secret” eller “Hemmeligheten.” Den skriver om en egen univers-lov som gleder på lik linje med tyngdeloven. Og denne gjør altså at du tiltrekker deg det du tenker mye på. Sånt tror jeg rett og slett ikke på; det strider mot min verdensoppfatning på mange måter.