Chessie forteller

Her en dag var jeg og Ingrid på en tur. Er ikke så ofte jeg får gå sånne skikkelige turer lenger, så jeg ble superglad! Dessværre var det hvite borte, men egentlig var det like greit, for da får jeg ikke klumper under lappene, og nå kan jeg BADE! Bare for å toppe gleden min fikk jeg Ingrid til å slippe meg løs nesten med en gang! Jeg prøver enda å lære henne at hun kan slippe meg med en gang, men hun er veldig sta (eller dum) og løsner aldri bandet før vi har gått bort fra veien.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Ellers går egentlig treningen ganske bra. Ingrid har lært seg at hun ikke trenger å være redd selv om jeg går litt bort fra henne. Jeg kan til og med bade uten at hun blir paranoid. Jeg har vært tålmodig lenge, og vist at jeg kan beskytte henne, og Endelig gir det resultater.

Det første spennende som skjedde var at jeg og Ingrid fant et monster! Og jeg tuller ikke! Beistet var like langt som meg, og lignet bittelitt på flyte-dyrene vi har i et vannbur i stua. Forskjellen var størrelsen, fargen og at denne  har monstertenner.

Jeg prøvde å gni meg inn med den deilige lukta til beistet (som var dødt), men Ingrid ville bare ikke la meg! Hun ble livredd de store tennene, og hold oss begge to på god avstand, på tross av at jeg prøvde å si at det ikke var farlig. Hun var så redd at jeg gav meg etterhvert, Vil jo ikke skremme henne heller.

Vi begynte heller å leke sammen, vi to! Det er så morro når jeg klarer å få Ingrid med på leken. Hun koser seg like mye som meg, når hun først gidder. Vi lekte med pinner og vann, men som vanlig ble Ingrid lei før meg.

Vi gikk videre, og det var utrolig gøy da Ingrid gav meg en ide! Jeg pleier ofte å spise tappene med frossent vann når Ingrid plukker dem til meg, men nå viste hun meg at jeg selv kan plukke det frosne vannet på bakken. Kjempegreit å slippe å være avhengig av den skrantende kommunikasjonen oss imellom. Hun klarer ikke å forstå alt jeg sier enda, selv etter mange år sammen. Det mangelfulle menneskespråket er heller ikke til hjelp…

Vi jogget en del av veien, noe som er kjempegreit! Skulle ønske Ingrid ville jogge hele tiden, men hun blir veldig fort sliten. Jeg får bli enda flinkere til å trene henne opp fremover…

Beklager at jeg ikke blogger så ofte! Liker meg egentlig best ute, jeg.

Chessie.