Endelig ri igjen!
Med en gang jeg satte meg i salen merket jeg at det var lenge siden – og at jeg kom til å få vondt i rumpa de neste dagene. Jerva på sin side kunne også godt tenkt seg å være med, og raste noen runder rundt i innhegningen.
Stine og jeg byttet på å ri. Da jeg skulle prøve å trave fikk jeg litt problemer med en uvillig hest, og klarte på en eller annen måte å falle av idet hun bråstoppet (og muligens bukket litt). Litt skuffet over at det ikke skulle mer til enn en plutselig stopp for at jeg skulle falle av nå. Før har jeg da taklet bukking i gallopp… Men til mitt forsvar hadde jeg ikke ridd siden sommerferien i fjord.
Da jeg lannet kom all vekta mi på den stakkars lille høyrefoten min, og jeg fikk litt problemer med å gå. Det endte med at jeg måtte ri tilbake.
Nå sitter jeg her med en håven og mest sannsynlig forstuet fot med noen interessante blå- og gultoner som begynner å blomstre frem på ankelen. Den er bedrøvende lite bedre etter tre dager. Bestemor hadde noen krykker, så jeg klarer da på et vis å komme meg rundt…
Det eneste som kan gjøre dette (nesten) verdt det, er visst jeg slipper å løpe 3000-meteren på skolen etter påske!
Offdå! Såg ikje nåe bra ud :/
åy, stakkars deg