I Flekkefjord har de en sånn koselig bussholdeplass. Sånn du kan gå inn og sitte(det er nemlig ikke alle som har det!) Det er utrolig hvor mange interessante og spennende folk som er på sånne steder. Hadde det ikke vert for den noen ganger pinlige stillheten hadde jeg elsket å sitte der å bare studere folk.
Det har seg sånn at på bussholdeplassen i Flekkefjord er det også en katt. (La oss kalle den Snøhvit) I løpet av den kalde vinteren har tydeligvis Snøhvit lært seg at det er lett å søke varme og kos på bussholdeplassen, så hun smetter inn med det samme noen kommer om morgenen. Stakkars Snøhvit har nok ikke noe sted å bo…
En gutt kommer inn og setter seg ned. Han venter på bussen. Tre sekunder senere står Snøhvit der, en halvmeter fra foten hans og stirrer på ham. Hvis hun ikke får noe respons begynner hun kjærlig å gni seg inntil de harde metallstolene. Deretter gulvet, og til slutt beina til gutten. Han kan ikke la være å smile, selv om han er fullt klar over at alle øynene i rommet er festet på han og katten.
Omtrent sånn er det å sitte på Flekkefjord rutebilstasjon i 8-tida en morgen. Litt pinlig. Underholdene. Sjarmerende.Tror jeg kunne lært meg å like det!
