Lio-tur i bilder:)

Hold deg fast! Dette blir mange bilder!

Meg og Monica var de første som kom opp til dit vi skulle begynne å gå. Kjente ikke noen andre enn Guro og Monica skikkelig, så var spennende hvordan dette kom til å bli. Monica hadde med seg sin elskede hund:Dennis.

Shoppingtips

Julegavene som gir vann i munnen

Og her er sekken min med det rosa koseteppet og kvikklunsj lett tilgjengelig:)

Den første bilen  fra Moi ankom, full av gutter.

Også kom jentene litt etterpå.

En skikkelig konge gjeng! Vi glei rett inn:)

POFF!

Så var vi allerede nesten halveis, og hadde vår første pause.

OG POFF!

Her er andre pause. Vanskelig å ta bilder mellom pausene når en går med svær sekk i ulendt terreng. 

Du får rett og slett spørre dem om hva de holder på med..

Her er vi fremme, og prøver ut speiderens forskjellige instrumenter. Som denne taubanen..

Og det store, skremmende tårnet som vaiet truende i vinden..

Det var ganske langt ned..

Her sitter vi inne og koser oss. Jeg i koseteppet med strikketøyet. Er i gang med lue nr. 5, som er på oppdrag for Benita i klassen:)

Masse gøye slengtau:)

Massasjerekke foran peisen – Viktig!

Mat må også til. Hadde brødmat litt etter vi kom opp, også hamburgere senere på kvelden.

Og her er jeg i slengtauet:D

Sang og spill var en viktig del av turen.

Veldig viktig.

Også prøvde vi oss littegranne på noen bilder med lang lukkertid.

Turen fikk imidlertid en brå slutt. Jeg satt i koseteppet med strikketøyet, egentlig ganske klar for senga, da Monica hadde fått en lys ide, og kom med et fristende tilbud om å forlate peisen til fordel for å gå hjem! Klokka var omtrent halv ett. Jeg kunne selvsagt ikke motstå, så vi pakket sakene, og stillte nesa hjemover i bekmørke natta. Det regnet heldigvis ikke fullt så mye som det hadde gjort litt før.

Fristet egentlig ikke så mye å gå med Monica akkurat da, men det var virkelig ikke så ille! Og nå har vi begge fått et minne om et spennende natteventyr. Heldigvis gikk vi oss ikke vill i skogen, taket være noen skjønne hodelykter. Det værste var egentlig  å kjøre hjem etterpå. Gjennomvåt på beina, og med en scooter som lyste opp omtrent de neste 50 metrene, men jeg så bare halvparten av det tydelig fordi både visiret, og brillene (som jeg hadde tatt på siden jeg egentlig skulle legge meg) var fulle av vanndråper, og litt dogg. Dessuten kjørte jeg på grus, så måtte kjøre super-forsiktig for å ikke skli. Noen steder er det skikkelig nifst å kjøre utfor kanten der!

Hvis noen lurte på hvorfor i svarteste natta Monica ville hjem akkurat da, så var det fordi Dennis ikke ville slå seg til ro. Hun måtte rett og slett få ham hjem for å få sove.

Men! Alt gikk bra, og jeg kom hjem i totida trett og lykkelig, og siktet godt på senga…ZzzZzzzZZ