Alf Prøysen – Lille Måtrost
Det er en følelse som er helt spesiell. En litt barnselig følelse av omsorg. Jeg fikk denne følelsen i dag når jeg fant en fugl som ikke kunne fly, og muligens var syk eller skadet. Jeg vil ta den med til dyrlegen, beholde den, og aller helst ha den på rommet mitt. Kunne ikke dy meg for å spørre mamma: "kan jeg ikke beholde den? Væær så snill?"
Etter å ha blitt enda bedre kjent med det søte dyret, lært det å hoppe opp på fingeren min frivillig, og prøvd å servere den alt i fra meitemark til brødsmuler ble følelsen enda mere forsterket…
Måltrosten hadde ingen mor i nærheten, og kunne ikke fly, men var overraskende tam! Kunne klappe den uten protester! Utrolig søt! Den heter Fogli, og er blitt en god venn av meg! Sitter ute i treet nå…
Her er noen bilder jeg tok av dette fantastisk facinerende dyret:
Meg og Fogli^^ (mamma tok bildet)
Haha, han ser gretten ut^^
Selv om han ser ganske fornøyd ut på dette bildet, ville han ikke spise noen ting.. snudde seg bare bort.
