Portrait of an apology-Alive, but not living

Jars of clay – portrait of an apology

kom bare på den sangen, fordi jeg skulle poste en tegning; et portrett! Her har jeg tegnet pappa:
Sånn ser han ut:
Og her er tegningen:

ALIVE BUT NOT LIVING
Dette er vel en slags underoverskrift. Jeg var redd teksten forsvant litt under de store bildene. Ville skrive litt om hva jeg tror det er å leve, en tanke jeg fikk da vi så Avatar i går. Filmen handler i korte trekk om en mann som sitter i rullestol. Han får ved hjelp av avansert teknologi gå inn i en annen skapning. Han er seg selv i tankene, men har en annen kropp, men bare for en liten stund av gangen. Etterhvert blir livet i avataren mer ekte for ham enn livet i rullestolen. Jeg tror at for å virkelig leve må man ha glede. Når en person ikke opplever noe som kan glede ham, er det ikke et ordentlig liv. Det som gjelder er å finne noe du kan være glad for, selv om det også er mye negativt. Jeg tror at "noe negativt" også er en del av livet. Hvis det i det hele tatt finnes noen som er konstant lykkelige, tror jeg ikke vi kunne kalt dem mennesker heller. Glede, sinne, sorg osv. er menneskelige følelser. Mannen følte ikke at han levde i "rullestol-livet" fordi han aldri følte glede der, og fordi han var så glad i det folket i na'vienes verden.
Det mange ikke tenker over er at de, til en viss grad, kan kontrollere følelsene sine med å tenke annerledes tanker. Det er også en definisjon på mennesket; Vi kan velge hva vi vil tenke på(selv om ikke alle gjør det, etter min mening) Hvis du tvinger deg selv til å tenke på det som er positivt i stedet for det negative, vil du få flere positive opplevelser enn negative. Tanker blir til følelser, så tenk gode tanker, så får du en god følelse:)

2 kommentarer