Kåseri om Kjærlighet

Har skrevet et slags kåseri om Kjærlighet i norsken, så jeg publiserer det her:)

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

Kjærlighet er røde ballonger og hvitpisket krem under en mørkeblå himmel som blinker av tusen stjerner. Den er et saftig kyss i en blomstereng med rosa skyer på himmelen. Bedragene er mange. Er kjærligheten bare en stor, feit klisjé? Den er for mange så klisjé at det har blitt en klisjé å si at den er en klisjé.

Det er mange meninger, det finnes ingen fasitsvar, og stol på meg; Jeg har spurt alle de viseste jeg kjenner! Både wikipedia.no, og ikkepedia.org kom dårlig ut av det… Heldigvis har bibelen et helt kapittel om kjærlighet i 1. Brev til Korinterne, og jeg har dessuten noen overraskende smarte venner som hadde mye å si om kjærligheten! Googles optimistiske forslag var ”finn kjærligheten i kveld!”.

Grunnen til at kjærligheten ikke har noe fasitsvar er nok at den er noe så abstrakt. Vi kan ikke trekke absolutte linjer for hva begrepet omfatter. Kjærlighet handler om å elske, noe som ikke hjelper oss det minste da det er et nesten like abstrakt begrep – det er nesten som mine krøller; ikke lett å begrense dem!

Bibelen forklarer at vi ikke er noen ting uten kjærligheten, og at kjærligheten er alt! Ganske sterke ord! Da er det ikke akkurat rart at kjærligheten har blitt en smule klisjé etter hvert. På tross av det er det ingen tvil om at kjærlighet ikke kan gå av moten.

Innen kjærlighet fikk jeg en gang vite en aldri så lite bortgjemt sannhet. I ”Kjærlighetens 5 språk” opplyser ekteskapsrådgiveren(og forfatteren) Gary Chapman om at vi faktisk ikke alltid snakker samme språk når det gjelder kjærlighet. Etter hans mening viser vi kjærlighet på forskjellige måter. Noen føler seg elsket når de får gaver, andre når de får udelt oppmerksomhet. For noen er det en tjeneste som virkelig fører til at de føler seg elsket, mens andre igjen trenger en fysisk berøring, eller et oppmuntrende ord. I tillegg forklarer han at om man ikke får dekket sitt behov for å føle seg elsket, eller fylt sin kjærlighetstank, blir man mye mindre medgjørlig. Du kan altså få mannen din til å gjøre nesten hva som helst ved å lære deg hans kjærlighetsspråk, for eksempel; om han har ”oppmuntrende ord” til språk; si at han er kjekk, å så vasker han opp i månedsvis! Gary har testet teorien sin flere ganger; nesten rart han ikke har en skare med ”hjelpere” rundt seg, men kanskje han er så kjærlig selv at han bare lærer andre å elske… Kanskje han til og med har oppdaget hemmeligheten med kjærlighet; At den er det motsatte av egoisme! Det står skrevet i tonnevis av bøker, vi legger bare ikke så godt merke til det.

 ”Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. (…)” Det har stått i bibelen, den mest solgte boken i verden i hundrevis av år; ”Kjærligheten søker ikke sitt eget.” Kanskje er ikke hemmeligheten så innmari hemmelig allikevel. Det virker virkelig ikke som om folk har tatt poenget med tanke på de stadig voksende skillsmissestatistikkene, som på dette tidspunkt omfatter nesten halvparten av de som velger å gifte seg i Norge!

Vilde(4) beskrev kjærligheten på denne måten: ”Kjærlighet! Dåkke e kjærlighet! Dåkke e jo kjærast… D e forde dåkke kysse!” Er kjærligheten så overfladisk? I mange tilfeller tror jeg den er det. Det er nesten som et dikt. Hvem sier forresten at du må være dikter for å dikte? Ofte er fireåringer mye bedre! Sunniva(17) var mer konkret og fastslo: ”Kjærlighet er bitte små sjokoladehjerter. Og de store også!”

De aller fleste er i alle fall klare på dette punktet: ”Forelskelse å Kjærlihed e ikkje de samma!”

Forelskelse er den susende altoppslukende ”shvuuup” lyden som forstyrrer tankene dine som et lumsk, dødelig virus. Det eneste som er klart er at du gleder deg til å treffe din uheldige eller heldige utkårede(litt ettersom). Når du da treffer ham husker du ikke helt hva du skulle si som var så viktig, for den samme fosslyden braker høyere enn noensinne. Du slår deg til ro med å smile lykkelig til alle som prøver å snakke til deg, men ikke kommer nær å overdøve det herlige bråket i hodet ditt.

Kjærlighet, derimot er oppvask, kompromisser, og å bryte ned all viljen du har mot å stå opp midt på natten å låse opp døra fordi ektemannen din ”tilfeldigvis” glemte nøkkelen før han gikk på nattevakt. Du må bruke alt du fikk i fra de foregående to timers søvn for ikke å gi han den skyllebøtta han fortjener for å gjøre livet ditt miserabelt, og teste tålmodigheten din i alt han gjør, og lar være å gjøre. Du må oppføre deg som den pene, omtenksomme kona du er, smile, gi han en klem, og litt kos før han skal i gang med en deilig avslappende natt (og gjerne halve morgendagen) med søvn. Kjærligheten er ikke en følelse, men en bestemmelse og et valg!

Uten kjærlighet hadde kanskje alt vert mye enklere. Kjærlighet får folk til å drepe den din utkårede var utro med, til å stjele for din kreftsyke datter, til gang på gang å klage, og mase på barna dine om de samme gamle tingene. I tillegg kan for lite kjærlighet skape sjalusi mot søsken, sinne ovenfor ”såkalte venner” og et intenst hat overfor hele verden bare fordi du er den eneste som ser ut til å oppleve et helvete på jord. Til tross for alt dette er det kanskje kjærligheten som til syvende og sist gjør oss til mennesker.