I bibelen er det mange fortellinger, og for meg har disse noe av den samme betydningen som en historie i historieboken. Det er greit å kunne litt om, fordi det er min egen historie, men blir også distansert. Både det at Hitler drepte massevis av mennesker han syns var mindre verdt, og at Jesus red igjennom Jerusalem på et esel er litt fremmed, og uvirkelig, men jeg tror allikevel at begge deler er sant. ( nå er det uansett ikke et spørsmål om noen av delene faktisk skjedde, det er så vidt jeg vet alle historikere enige om. Det eneste som er veldig omdiskutert er om Jesus faktisk er guds sønn, men det er en helt annen diskusjon.) altså: fortellingene i bibelen kan
• gi meg grunner til hvorfor ting er som de er i dag, og
• jeg kan lære av de feilene andre har gjort
men det som er relevant, og kan gjøre en forskjell i mitt liv i dag, er først og fremst ikke historier. Det er et liv med Gud. Uansett om jeg hadde hatt bibelen eller ikke, så hadde dette vert mulig. Det er ikke lover, regler, og retningslinjer som er viktige når du tror på, og elsker Jesus, men det at han elsker deg, og kan gjøre noe for deg der du er i dag. Jeg har opplevd å bli helbredet, og å være med å be for venner som har blitt helbredet. Jeg ser at Gud gjør mirakler med mine venner. Det største mirakelet for meg er at folk blir frelst, spesielt når det er noen jeg kjenner godt, og lenge har bedt, og håpt for. Man mister på et vis litt av troen etter hvert på at de faktisk kan se Gud. Men plutselig er de frelst, og det gjør meg mer glad enn det meste annet.
For å trekke en parallell er livet med Gud mer som politikk. Det er det som er viktig her og nå. Hvem skal styre? Hva vil du prioritere? Hva kan bli forandret her i dag? Hvordan får vi det best mulig i fremtiden?
Kanskje ikke den beste likningen, men, men. Close enough…
Vet forresten ikje heilt koffor detta blei på bokmål, men:)
