tebage oss pappa, me litt ittetanke…

Jekk å besøkte hytto a Tante Eli, så min tippoldefar he bygd. Han va tydelivis ganske handy! Eg sadd utforbi å solte meg, for d mesta, mens pappa å anders fiska. blei bare masse småfisk.. ittepå jekk me heim t Eli ijenn, å åd pulse å greie før me bjunnte på heimturen. tog si ti, men me va vel framme på Stavsjø i titio…

Eg tenkte forresten på en ting i går. D va en episode me hadde på teamtur i estland i fjord. Me va på et barnehjem, å sko lega litt me ongan å sånn, å der va den hærrliaste å skjønnaste ongen! hu hetta Sabrina, lyst å hår å et stoort smil, å hu elska å bli holdt, å få klemma å oppmerksomhed. Mesten alle blei jo heilt betatt, spesiellt me jenten:P d va ikje før ittepå me kom på; eg tru d va Katrine så sa d fusst, kå me di andre? me hadde kansje jitt hu litt vel mye oppmerksomhed. eg får  dårli samvittihed når eg tenke på d. d va ikje så gale så d kansje hørres ud her, hu fekk jo ikje akkoratt all oppmerksomheden hellar, men me ska jo faktisk hjelpa dei så ikje bli sett. eg  håbe seriøst eg kan bli mye flinkare t å se dei så ikje robe ud behovane å ønskane sine, for dar e nok a folk så jør d…