På en dag prøvde vi å få med oss omtrent alle løypene. 
Det krever en del balanse…
Og det krever masse styrke! Dette var kanskje hinderet som sleit meg mest ut…
Her er gjengen i tretoppen 🙂
Jeg måtte gi meg mot slutten av den vanskeligste løypa. Nedtur, men jeg gjorde mitt beste, og var rett og slett for sliten.
Dette var et veldig gøy hinder…
De neste dagene måtte jeg prøve å forklare alle at jeg altså ikke var mishandlet. Jeg hadde bare klatret… 
Her er location vi valgte: Blåfjell i Sokndal; et helt nydelig sted 🙂 
Så nå kan du bare nyte kjærligheten som vises til og med på kamera! 
Har ikke redigert bildene eller noe. Det må jo gjøres. Men råmaterialet er i hvert fall veldig bra 😀 
Herlig 🙂
Her sydde jeg noen små sløyfer. Dette er et supert resteprosjekt, (Oppskrift HER) Jeg pleier lage hårpynt av disse 🙂 
Klippet også klar et par bukser til baby av rester som jeg kan ha liggende til gaver… 
Og en t-skjorte til litt større barn,
Og ei t-skjorte til en liten gutt som elsker traktor…
En klar himmel, blikkstille vann og friske farger… Terapi for sjelen!
En blåværtur med mamsen som resulterer i bittelitt blåbær, og store mengder tyttebær 🙂 
Tror jaggumeg jeg skal ta meg en liten tur ut nå!
Jeg er jo redd for å ta penger for noe som kan være dårlig kvalitet. Men samtidig tar det mange timer, og materialene koster nokså mye.
Da jeg fikk spørsmål om å sy en tispetruse ( samme stilen som de jeg sydde til Ninja da hun fikk løpetid) var jeg nokså trygg på det sy-tekniske. Men veldig spent på hvordan passformen ville bli. Heldigvis passet trusa godt 🙂
De første to veskene er fine til små sminketing, eller lommebok til barn. Eller bare for å gjøre det lettere å finne småting i den store veska. Disse er ca 8cm høye (på øyemål 😛 ) Fremgangsmåte finner du HER. 
De neste to boksene er fine som små toalettvesker, eller pennalhus. Oppskrifen på disse finnes HER. Den er på koreansk eller noe, men filmen forklarer det du ikke forstår i ord. Du kan dessuten skru på teksting (men en del blir feiltekstet) 
Godt mulig at jeg vil sy flere slike søte, små beholdere i fremtiden 🙂
Forfatter: Lucinda Riley
Innhold: Boka handler om Maia, den eldste av seks søstre som ble adoptert som barn. Nå vil hun finne ut hvor hun egentlig kom fra, og hvorfor hennes adoptivfar valgte akkurat henne.
Min mening: Jeg hørte boks som lydbok. Den var middels fengende. Flere av vennene mine elsket den, men for meg var den mer midt på treet. Litt for mange generasjoner, og for mye “fransk romantikk.”
Terningkast: 3. Jeg anbefaler boka til en romantisk sjel som liker dypdykk i fortiden.
Jeg anbefaler snarere The Silent Sister.
I sommer har det vært mange fine turer (selv om det ikke ble så mange som jeg hadde tenkt). Her med Anders og Ninja. 
Men nå har jeg hatt en god uke tilbake til hverdagen. Og det er jammen ikke så verst det heller. 
Hagen er enda full av nydelige fargeklatter (innimellom alt ugresset)
Og Ninja går på hundetrening de fleste lørdager. Det er utrolig positivt å treffe andre hunder, trene sammen og leke sammen. 
Og jeg kjenner at selv om ferie er deilig, er det ganske deilig med en fast rytme også. 
Se del 1 av sommerhekling her.
Det ble enda en åttearmet blekksprut med rangle inni. Disse er supre for små babyer 🙂
På turen hjem fra østlandet (=8timer i bil), fikk jeg heklet en hel haug med ugler…
Men de ble ikke montert før jeg kom hjem igjen…
Kanskje blir det noe å selge på julemessa i år 🙂
Nå tar jeg en pause fra heklingen igjen for å sy og strikke litt… Kjekt med variasjon!
Jammen var det Mikkel Rev som tuslet over jordet. Han var ikke supergira på en photoshoot, men jeg fikk fanget den hastige retretten, i det minste 🙂 Ikke så ofte vi ser sånne på biltur 🙂
Har du sett rev noen gang?
