Vi mennesker møter på mange utfordringer i løpet av livet. Selvfølgelig; det hører med det å leve. Noen utfordringer opplever vi som vanskelige, tidkrevende og urettferdige. Jeg tror at om du klarer å stole på Gud gjennom disse vanskelige situasjonene, vil du se et nytt nivå av Guds storhet. 

Dette er akkurat det som skjedde med David i Bibelen. Han ville fortsatt vært kjent som en gjetergutt, om det ikke var for Goliat. Han møtte på en utrolig stor utfordring: Goliat var tre ganger hans størrelse, han var en dyktig kriger og leder av en stor hær.

David var kun en tenåring, hadde ingen formell kamptrening, manglet kamputstyr og hadde ingen beskyttelse.

I utgangspunktet hadde ikke David noen sjanse. Hva var det Gud gjorde? ? det ser ikke ut til å gi noen mening. Men Gud ville ikke presentert David for denne utrolig store utfordringen, med mindre han ikke allerede visste at David var spesiell. Jeg tror ikke det er noen tvil om at David følte seg normal, helt ordinær – som bare tok vare på farens geiter.

Men når David hørte at Goliat hånet folket av Israel, var det noe som vokste inne i han. Et lite frø av tro tok plass i hans hjerte og han begynte å forstå at han ikke var normal eller ordinær.

Jeg innbiller meg at David tenkte: ?David, er du gæren, du kommer aldri til å slå denne fyren. Du kommer til å dø i forsøket. Ikke vær dum.?

Men i sitt hjerte kunne han høre Gud si: ?Større er han som er i meg, enn han som kommer i mot meg.?

Dette ga han selvtillit til å tro at: ?Jeg er i stand til å fullføre min skjebne. Jeg ser kanskje ingen vei, men jeg vet at min Gud kan lage en vei.?

Han gikk ut og vant over kjempen.

Vet du hva som gjorde David til konge? Hva som gjorde han kjent? Det var Goliat. Den helt spesielle utfordringen fikk David til å innse at han var skapt for noe større enn seg selv.

En del av dere har en del utfordringer i livet som dere opplever som umulig. Du ser ikke hvordan det kan ordne seg. Men akkurat her og nå er det et frø av tro som vokser i ditt hjerte, noe på innsiden som forteller deg: ?Jeg er større enn dette problemet, for Gud er med meg.?.

Du er skapt til å overkomme, du er skapt til å leve i seier.

Bilde fra: http://www.rcwonline.org/David_Goliath.gif


Har ikke skrevet dette selv, men ville dele det med dere:)

En tur til sandbekk med Chessie og Yvonne:)

Gikk en tur til Strandaåsen med Monica og Daniel i går; De som ikke ble med kan angre!

Fant ut at strandaåsen egentlig heter åroåsen! Teit at vi alltid har sagt feil uten noen annen grunn enn at fjellet ligger på Stranno… hmm.. 

Dette var iallefall et dekorativt blad, til tross for at det egentlig er tygd på!

Utsikten er upåklagelig, Nydelig vær, litt mye vind… Legg merke til at moloen ligner på TV2-totallet!

På toppen var det mAAAsse vind! Vi fant et sted å sitte med litt le, men måtte gå om ikke så lenge fordi vinden var så  kald etterhvert…

Søte lam fant vi også på fjellturen vår:D

På søndag var vi på Hundeutsilling med min Nydelige Aussie: Chessie! 

I den første, individuelle evalueringen vant vi en førstepremie(som er kravet til å gå videre)

Den andre Aussien som var med fikk også 1.premie. Deretter skulle de konkurrere, og den andre hunden vant på grunn av Chessie's litt for bøyde rygg. (liksom; bøyd nedover…har ordet på tunga, men… Det beste jeg kommer på er kanskje: Salrygget!:P) 

Vi vant altså en førstepremie og en andrepremie; Rød, og Blå sløyfe:)

Jeg var kjempefornøyd! Sist gang startet vi med en andrepremie, og kom derfor ikke videre. Så – Ja! Fornøyd!

Meg og Chessie i ringen:

Konkurrenten vår: Frøya

 

Gjorde en meget God avtale for en liten stud siden… For 100 kroner kjøpte jeg to kjoler og en topp! Så jeg legger ut bilder av dem(første gangen jeg gjør dette!)


249.-

Meg på en bro i Heide Park.


 

199.-

Meg med nesten-stritt hår: Et syn ikke alle har sett! 😛


199.-

Et fantastisk hopp med ikke-så-stritt-hår-lenger!
De to kjolene er like, bare forskjellig farge…


 

Til sammen kostet altså dette 647.-

og jeg sparte 547.-

Snakk om godt kjøp!

Hvorfor er det så mange som ikke tror på Gud? 

De trenger bevis! Det er vanskelig å tro på noe man ikke ser.  

 

Gud ser på folkene han har skapt som gjør så mye dumt, og tenker at han vil gi dem noe mer håndfast!

Han sender sin egen sønn. Nå kan endelig folkene få vite Sannheten, slik at de kan bli reddet, og ikke styre seg selv utenfor stupet!

Sønnen gjør masse undre, og får mange til å tro på Sannheten, men av en eller annen grunn får han også mange fiender. Det er ikke alle som liker Sannheten noe større. Det som også er litt dumt er at han bare kan være et sted om gangen; Det er baksiden med å være håndgripelig og menneskelig.

Gud passer på at sønnen får lært opp noen etterfølgere. På denne måten kan Sannheten spre seg utover til mange flere! Gud vil vente til alle folkeslag har fått høre om ham, før han gjør ende på verden, og redder de som reddes kan.

Nå er det VI (kristne) som er etterfølgerne! Vi må ta dette videre, og fortelle Sannheten til flere mennesker. Vi er rett og slett jesu kropp! En av mine favorittsanger av en av mine favorittartster synger om dette:

Lytt til teksten!

Hvis vi er kroppen hans,

hvorfor strekker vi ikke ut armene? 

hvorfor helbreder vi ikke med hendene?

Hvorfor bruker vi ikke ordene til å fortelle?

 

Hvorfor går ikke føttene

hvorfor viser ikke kjærligheten hans

dem at det finnes en vei

Det finnes en vei!

 

 

Dette bildet tok jeg egentlig på en annen tur, med bare meg og Chessie, men har ikke lagt det ut før, så…

I dag var vi altså på en tur på Stranno eller Sogndalsstrand, som det kalles på pent. Havrafting er en super aktivitet som jeg har vert så heldig å få prøve to ganger allerede! 1 gang som premie for en tegnekonkurranse, og en gang som belønning for å være JIM-Leder. Kommer godt med når du er litt gjerrig som meg, og ikke bruker flere tusenlapper i timen på morro..

Her står Thomas å tar bilder! Turene våre tar alltid kjempelang tid fordi begge stopper på alle mulige steder for å knipse i vei:)

Mose, lav osv. på bakken kan være meget dekorativt!:)

Hæerlig med vår!:D

Syns dette bildet ble ganske fint, med barken på bjørka;)

Ettellerannet bein…

Frosk<3

Hvis du ikke skjønner det med meg og frosker, så kjenner du meg ikke godt nok. Må nok blogge om det en gang…

Og til slutt et bilde av Meg og Thomas:)

Synes du at slike innlegg blir for lange pga mange bilder? Bør jeg korte ned? Hadde vert flott med tilbakemelding!

Hei!
Hei.
Har du ventet her lenge?
ja.
Smilet mitt blekner litt, og jeg bøyer hodet en tanke
beklager for at jeg ikke kom før…
Det gjør ingen ting. Du er her nå!
Han smiler til meg.
Det smilet som får meg til å føle meg helt fantastisk. 
Jeg kan ikke annet enn å smile tilbake.
Det er kaos alle steder. 
Her har jeg heldigvis et rolig sted hvor jeg kan ta et skritt tilbake å se livet mitt litt bedre.
Og så får jeg hjelp av Ham!
Ellers i hodet mitt flakser alt vilt mellom tusen tanker uten kontroll, 
men her er det ett fokus.
Jeg klarer å roe meg ned til slutt
og endelg sove.

Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.

Jesaja 40:29

Steinblokka

Det var en gang ei lita jente som hver dag gikk forbi et steinbrudd. Inne på steinbruddet sto en mann og hugget i en stor firkantet steinblokk. Hver gang jenta passerte, kikket hun på mannen med steinblokken som gradvis ble mindre. Én dag var steinblokken blitt til en fantastisk engel. Jenta hadde aldri sett noe nydeligere, og gikk inn på steinbruddet for å se nærmere. Steinhuggeren smilte og hilste på den lille jenta, som spurte nysgjerrig: "Hvordan visste du at den vakre engelen var inne i den firkantede steinblokken?" "Det er noe vakkert i alt. Vi må bare lære oss å se bak det alle andre ser."


Tok bildet i Heide Park, Tyskland, men har ikke skrevet historien selv:)